• Når vi kommer ned, tar vi bare banen opp igjen, sier Martin Grønsberg (7), og tørker seg under nesen. Lørdag formiddag, og akefantomet har alt tatt Fløibanen tre ganger.

Telleapparatet på nedre stasjon stopper på 69. Neste tur kommer vi med. Lille Thomas Haustveit (2) hopper opp og ned, opp og ned og klarer nesten ikke vente til banen kommer. Dette er spennende! Og Fløyendagen er så vidt begynt. Universet neste — Nå kommer vi nesten opp til universet, sier Didrik Vie Larsen (3) alvorlig og ser byen og Vågen i solbad langt der nede.

Det ble den blå banen i dag. Akkurat hva Didrik hadde håpet på. Vognen er full av folk og forventninger og luer og akebrett og sekker og appelsiner og ski og lørdagslykke og votter. Vi skal opp, opp til snø og sol og frisk luft. Og enda flere mennesker.

— Nå venter jeg bare å se mormor og de åtte ungene oppe i løypen, sier fotograf Marte og snuser inn i deilig vaffellukt.

— Unna vei, roper en liten jente som aker på nesten flat bakke. Best å være på den sikre siden. Toåringen Thomas har ikke tid til å vente på verken voksne eller søsken, og drar akebrettet med seg i ekspressfart. - Vi er her ofte, i dag er det helt fantastisk. Sist søndag var det også strålende, smiler Stein Arild Strandenes før han roper på lokomotivet Thomas. Utfordringer i kø En trapp er ikke bare en trapp. Fungerer fint som akebakke også. Det største problemet er i grunnen å komme seg opp. - Jippi, jeg klarte det, roper Didrik fornøyd etter å ha kravlet seg opp de glatte trinnene helt uten hjelp. Treåringen er ikke før kommet ned før han advarer fotografen: - Det står et troll bak deg, altså. Helt levende. Et par voksne prøver seg i den noe spesielle bakken etter inspirasjon fra de små. - Litt vondt i rompen, fastslår Brok Berhan etter å ha traktert trinnene på brett i en imponerende fart. Pause nå.

Kjører på rødt Ovenfor kafévrimmelen er det stille og fredelig. Snøen henger tungt fra store greiner, og man glemmer fort at byen er bare noen hundre meter unna. - Det ble rødt i dag, opplyser to skikamerater på vei opp retning Brushytten. God gli. Kanskje bestemmer de seg for å gå over Vidden, kanskje et annet sted. Time will show. En fridag på Fløyen med kaffe og snus i sekken er uansett bra. De skijogger videre - damene i løypen blir garantert imponert.

Brødrene Martin (7) og Espen (6) Grønsberg er også godt rustet for en lang dag utendørs. Kjeledresser og slalåmbriller og greier. - Det går veldig raskt, opplyser Martin. Familien har akt ned og tatt banen opp tre ganger allerede, og har ifølge brødrene ingen planer å stoppe med det. Dagen er ung.

Påske i luften Vel, vel. Ikke alle trenger ski eller kjelke for å nyte en for-middag på Fløyen. I solveggen ved restauranten sitter Mette Hamre og Helge Dale og slapper av. Rett og slett. - Dette er nesten som en liten påskeferie, sukker Helge fornøyd. Lukker øynene og vender nesen mot solen. - Vi tenkte å gå inn og spørre etter et par ulltepper, men det er i grunnen varmt nok her i solveggen, sier Mette. Hun har ikke vært på Fløyen på en stund, men tidligere dro hun ofte opp for å lese bok. Som i dag.

— Veldig deilig å slappe av her oppe. Vi har kjøpt bagetter og kakao og alt. Bare så det er sagt: Hun leser Ludvig Holberg, "Nils Kliems underjordiske reise".

I dag er imidlertid dagen for overjordiske reiser. Unna vei!

TRAPPEGALOPPEN: Det går fort, fort, når man bruker trappen til akebakke. Marte Bull Pettersen (5 ½) er på vei opp, mens Sofie Hexum Tvedte (5) suser ned. FOTO: MARTE ROGNERUD