Særlig Årstad bydel har fått merke følgende av den feilslåtte politikken:

— Årstad bydel blir sittende igjen med svarteper, sier bydelsdirektør Ågot Himle.

I en by der utfordringene innen eldreomsorgen fortoner seg uoverstigelige, står det oppunder 40 ledige aldershjemsplasser.

Katastrofe for Årstad

Forklaringen på hvordan det kan skje er følgende:

For det første har bystyret bestemt avvist gjentatte forslag om å legge ned aldershjemsplasser.

Samtidig innførte kommunen i 2003 en ordning der bydelene er pålagt å kjøpe og selge alders- og sykehjemsplasser. De åtte bydelene får penger til å drive et gitt antall plasser. Overskytende senger skal tilbys bydeler med mangel på syke- og aldershjemsplasser.

For Årstad bydel er nyordningen blitt en økonomisk katastrofe.

På papiret har Årstad 70 aldershjemsplasser for mye. Problemet er at ingen vil kjøpe dem. Noen av de overskytende aldershjemsplassene har Årstad selv tatt i bruk for korttidsopphold.

Resten står tomme og ubrukte.

— For øyeblikket har vi 29 aldershjemsplasser som ingen bruker, bekrefter pleie- og omsorgssjef Rune Eidset.

Laksevåg bydel har åtte tomme senger på Kveldsol aldershjem. Bergenhus bydel, som også har overtallige aldershjemsplasser, har unngått å komme i uføret ved å selge sykehjemsplasser i stedet for aldershjemsplasser. De gamle, dårligere aldershjemmene bruker bydelen selv.

- Forstår de gamle

Selv om sengene står ubrukte, løper deler av utgiftene. «Overtallige» aldershjemsplasser har kostet Årstad bydel 24 millioner i år, og er hovedforklaringen til at underskuddet i bydelen har eksplodert.

Pleie- og omsorgssjef Rune Eidset forstår godt at andre bydeler vegrer seg mot å kjøpe aldershjemsplasser til sine eldre:

— Rundt i byen bygges det mye nytt både av serviceboliger og sykehjem. Det er en enorm kvalitetsforskjell på det nye de eldre tilbys og de gamle aldershjemmene.

Jeg forstår veldig godt at de gamle som er dårlig til bens, ikke vil flytte til et rom i en annen bydel med toalett på gangen. De gamle er også begynt å stille krav til bostandarden sin, sier han.

Bydelene som på papiret skal kjøpe Årstads overflødige aldershjemsplasser, velger i stedet å oppbemanne hjemmetjenestene sine eller kjøpe flere sykehjemsplasser, konstaterer Eidset.

Svarteper

Bydelsdirektør Ågot Himle mener Årstad blir sittende med svarteper.

— Var det etter din mening feil av opposisjonen i bystyret i fjor høst å tvinge gjennom fortsatt drift av aldershjemmene?

— Bystyrets vedtak vil jeg ikke uttale meg om. Men konsekvensen er at Årstad blir pålagt å opprettholde et tilbud som ikke holder kvalitetsmessig mål, sier Himle.

Bydelsdirektøren er særlig oppbrakt på vegne av bydelens eldre. I Årstad blir eldre som har behov for en sykehjemsplass, liggende på aldershjem. Samtidig mangler bydelen penger både til å kjøpe sykehjemsplasser og bemanne serviceboligene på en måte som gjør dem til mer enn en bolig.

— Det nye byrådet har varslet at kjøp-og-salg-ordningen skal avvikles. Vil ikke det løse problemet for Årstad?

— Årstad bydel slipper da å ta den økonomiske belastningen. Men byen som helhet står fortsatt igjen med en rekke utidsmessige aldershjem som de gamle ikke lenger vil bo på, mener Ågot Himle.

TOALETT PÅ GANGEN: På Storhaugen aldershjem er det flere tomme rom. Eldre mennesker vil ikke lenger bo med toalett og dusj på gangen, konstaterer styrer May Gunn Hommen.<p/>FOTO: EIRIK BREKKE