Krevde hun betenkningstid til tross for at du bønnfalt henne om å dele både brød og seng med deg – og bare deg?

Forgjeves logring

Da kan det tenkes at all logring har vært forgjeves. Betenkning fører slett ikke alltid til erotisk glede. Tvert imot! Sjansene for at hun vil gi deg en overraskelse av den negative varianten er stor. Så vær forsiktig når du åpner postkassen i morgen.

Forbered deg på det verste. Mellom kravet fra bidragsfogden og parkeringsselskapet vil du kanskje også finne en ussel skinnfille. Et kalveskinn!

Skinn— eller svartsjuk

Hun du ønsket skulle bli ditt dyreste eie, hun med betenkningstiden, er bundet av tradisjon – i hvert fall når hun avviser frieri. Kalveskinnet du mottar kommer nemlig til å gjøre deg skinnsyk.

Slik har det vært før, slik er det i dag. Da har du ikke noe annet å gjøre enn å ta på deg svarte sokker og rusle rundt svart i synet av misunnelse.

Derav diagnosen svartsjuk.

Sjalusidemonen og kosmos

Sjalusi er grusomt som graven heter det i Salomos høysang. Få har vansker med å gi Bibelen medhold i den påstanden.

Sjalusidemonen er og blir en ubehagelig fyr. I hvert fall i vår kultur. Når han besetter deg, legger depresjonen seg som en klam hånd rundt dine edlere deler. Du reduseres til en fjert svevende i oppløst tilstand utenfor det store kosmos. Angsten gnager sjelen og får tenner til å klapre som en avdanket sovjetisk støysender.

Sjalusi er frykten for å tape står det i faglitteraturen. Edvard Munch, som hadde førstehåndskjennskap til disse kvalene, går kanskje dypere når han sier at svartsjuken er frykten for å dele.

Kvinner forlater seg selv

Enkelte grupperinger ønsker å ta et oppgjør med sjalusidemonen. Helst en gang for alle. Det er ”fresh” å forfekte at en fornuftspreget indre dialog vil gi oss kontroll over vår irrasjonalitet og våre mer steinalderpregede følelser. Herunder også sjalusien.

Hele vår menneskelige væren skal nå styres av tanken og den alene. Det finnes ikke lenger underbevisste drivkrefter. Det knusktørre liv blomstrer under disse kognitive parolene. Kanskje også under dynene.

Kule kvinner ønsker å nyte godt av nyvunnet frihet. De velger å forlate seg selv ved å kalle det en myte at forbigående forbindelser har større følelsesmessig betydning for en hun enn en han. Sjalusidemonen gjøres identisk med eiermentalitet og kapitalistisk dekadens.

I disse krisetider har demonen utelukkende sin eksistensberettigelse som et foraktelig og latterlig parkert diskusjonstema. Ektefeller eller kjærester står ikke lenger i veien når det gjelder å føre et lidderlig liv med andre. Uten skyldfølelse. Et eventyr er bare et eventyr. Basta!

Snev av sjalusi tyder på at en ikke har nådd et tilstrekkelig høyt utviklingsnivå. Dette må bearbeides.

Stakk ned konen

Til mange av disse autoritetenes store fortvilelse viser det seg imidlertid at mennesket ikke lar seg programmere etter de samme prinsipper som en helautomatisk vaskemaskin.

En av gårsdagens tabloidoverskrifter lød f.eks.: ”Stakk ned konen, og kuttet egen pulsåre.” Det viser seg at det er den gamle demonen som står bak. Dette tyder på at visdommen fra de fornuftsorienterte enten ikke er nådd ut til den store hop eller at velmenende ideer ikke alltid er så lett å etterleve.

Demoner går over streken

Snart vil nok veiviserne i det rasjonelle levesett innrømme at sjalusien nok er vanskeligere å takle enn det en tidligere antok. Dessuten er det ikke lenger sikkert at denne demonen er bare djevelsk.

Fravær av sjalusi kan vitne om likegyldighet i forholdet og monogamiet kan sies igjen å være god medisin både for det ene og det andre. Slik går det altså an å snu fullstendig på flisen, og vi er tilbake der tidligere generasjoner startet fra. Lysten er på ny blitt destruktiv. Glem ikke at den ødela både for Adam og for Eva. Følgelig har vi lov til å være sjalu igjen. Gudskjetakk for det.

Likevel vil jeg ikke unnlate å peke på at det hender at demoner går langt over streken.

Hanreiens sårende piskeslag

En av mine nære venner har helst lyst til å montere kyskhetsbelte på sin kone hver gang han skal på butikken for å kjøpe seg en øl. Pr. i dag har han nøyd seg med å anvende den gamle fotlenken han kjøpte på et loppemarked i Paris for fire år siden. I tillegg har han tre forskjellige låser samt en kodestyrt ytre sikkerhetslenke på entrédøren.

Disse foranstaltningene forhindrer ikke at han beskylder henne for det verste av det verste når han kommer heseblesende hjem etter tre minutters fravær. Blant annet pleier han å være skråsikker på at konen har tilsneket seg ulovlig omgang med naboen mens han var borte.

Det faktum at naboen er en gammel invalidisert krigsseiler, som døde hen i fjor høst, avverger ikke at min venn føler hanreiens sårende piskeslag hver gang hustruen prøver å berolige ham. Påstanden om at det bor en ondartet sjalusidemon i ham, blir avfeid som det rene pølsevev.

Det egentlige drama

I dette tilfelle vil det kanskje være naturlig å konkludere med at det egentlige drama utspilles i min venns eget hode og at han snarest bør ta kontakt med religionspsykolog eller en annen med bestått eksamen i demonutdrivelse. Helst en med innsikt og evne til innlevelse.

På den annen side, dersom du har pyntet deg for å gå i selskap med din utkårne og hun i timevis kleber seg til en annen kropp på dansegulvet for så å forsvinne med den i de indre gemakker, så er det ikke noe videre unormalt om du føler et lite sting av ubehag.

Da skal du være glad for at du huser en sympatisk og mild sjalusidemon. Hold et godt tak i nakken på ham, men aksepter ham som den han er.

Ketil Hofslett
Ketil Hofslett
Ketil Hofslett
Ketil Hofslett