ANNE-GRETHE DAHL

Solen skinner fra skyfri himmel når kommandant på Bergenhus, oberst E. Larsen, ønsker velkommen på historisk grunn. Et bord med silde— og røkelakskanapéer - utmerket tilbehør til «Bergens Aquavit 1818» - er båret ut i varmen. Gjestene forsyner seg og får servert hvert sitt glass med edel bergensakevitt. Der skåles.

— Omgivelsene var nok noe annerledes i 1531 enn det de er i dag. Men det er viktig å markere at det var akkurat her, i denne bygningen, at Eske Bille laget landets aller første akevitt, sier obersten og ønsker til lykke med «Bergens Aquavit 1818».

Året rundt

Direktør Jarle Hansen i Norges Sildesalslag forteller om fiskens historiske betydning for byen vår, om import og eksport og livlig handel.

— Noen forbinder akevitten med juledrammen. Men bergensakevitten er god hele året, ikke minst til fet fisk som denne silden her, smiler han og tar en sildekanapé - og en liten slurk av godsakene.

Salgssjef Ole Christensen i Norgesmøllene nikker bifallende:

— I gamle dager var fisk eksportvare fra Bergen. Tilbake fikk vi blant annet korn, salt og stoffer. Visstnok 60 prosent av landets korn ble importert til Bergen - det er mye korn for et kystdistrikt, sier han. Der skåles igjen.

Byens brennevinshistorie

Første gang brennevin entydig omtales i Norge, er i Bergen. Og da er det spesifikt snakk om akevitt - aqua vitae, livets vann. Slottsherren til Bergenhus, Eske Bille, skriver 13. april 1531 i et brev til erkebiskopen i Trondheim, Olav Engelbrektsson, at han sender Hans Velværdighet noget akevitt til hjelp mot alle sykdommer, så vel innvortes som utvortes.

Fem år senere kom reformasjonen, som førte med seg en klar puritanistisk dreining. Men drukkenskapen bredte seg like fullt. Rundt midten av 1700-tallet skal det i Bergen ha vært 15 brennevinsbrennerier med til sammen 27 kjeler.

I 1818 kjenner vi til seks brennerier i Bergen - de hadde til sammen åtte kjeler som rommet 3950 liter. Fem år senere var antallet vokst til 11 brennerier med til sammen 26 kjeler som rommet 17.400 liter. I 1833 var produksjonen på 25.750 liter.

Livskraftig næring

Vi vet ikke hvordan denne produksjonen sto i forhold til det lokale forbruk - om den dekket også et større område enn byen, eller om den ble supplert med import. Men Bergen hadde på den tid ca. 17.500 innbyggere, så hvis det var balanse mellom produksjon og konsum, ble det opp mot halvannen liter brennevin per innbygger per år.

Brennevinsnæringen var heller ingen liten næring i Bergen. Den sysselsatte 31 personer. Til sammenligning sysselsatte byens tre kornmøller 17, tre garverier 54 og byens to skipsverft 125 personer.

Men fra 1830-årene og utover var det stort sett slutt. Poteten var i ferd med å overta som råvare etter kornet - der kunne ikke Vestlandet konkurrere. Og før midten av 1800-tallet var alle brenneriene i Bergen avviklet.

Ideell kulturby-gave

Kulturdirektør Bjørn Holmvik i Bergen kommune reiser seg og skåler for dagen:

— Byen har fått en ny attraksjon. Jeg føler meg beæret og veldig glad for å få være til stede på en slik hyggelig, men viktig, begivenhet. Kulturbyen Bergen fortjener sin egen akevitt. Den skal bli god å gi som gave fra byen, sier kulturdirektøren og tar en prøvesmak.

Der skåles.

— Den var strålende, en positiv overraskelse! Nesten som man ikke behøver øl til. Jeg gleder meg virkelig til å servere bergensakevitten til rakfisken i høst, sier en blådresskledd herremann og tømmer akevittglasset.

Varg Veums nye akevitt

Gunnar Staalesen står og nipper til glasset:

— Ummm, dette var en rund og fin akevitt. Det er kanskje litt sjåvinistisk, men jeg tror faktisk den faller i god smak hos kvinnene. Men for all del ...

— Tror du Varg Veum kommer til å skifte fra Simers Taffel, nå da?

— Ja, jeg tror så absolutt han bør få en flaske bergensakevitt til 60-årsdagen tirsdag 15. oktober. Den dagen skal feires - med bløtekake og «Bergens Aquavit 1818», det er sikkert og visst. Og jeg er overbevist om at Veum går over til bergensakevitten når han først får smakt den, lover forfatteren.

Trendy

Bartender Bru blander klirrende kald iste med litt akevitt, og vips har han tryllet frem en leskende sommerdrikk som døpes «Long Bergen Ice Tea». Eller hva med krydret tomatjuice og akevitt, øyeblikkelig døpt «Bergens Mary»? Eller on-the-rocks?

— Det kommer til å bli veldig trendy å drikke akevitt. Den er et allsidig produkt, sier bartender Bru og skåler for dagen.

Der skåles.

— «Bergens Aquavit 1818» er en verdig representant for den klassiske akevittarven. Og den er blitt så god at den må etableres blant de fire store; Løitens, Simers, Lysholmer og Oppland, skryter akevittmester Heuch.

Bedre attest kan vi ikke få fra landets ypperste akevittmester.

Der skåles.