For å betale ned på lånet etter syv år med universitetsstudier, jobber Årvik som stuer for SAS på Flesland. Med fagene historie, informasjonsvitenskap og internasjonal politikk, i tillegg til hovedfaget i sammenliknende politikk, er han i hvert fall ikke for dårlig kvalifisert til å laste kofferter inn og ut av flyene.

— Ikke spesielt kresen

— Helt siden jeg var ferdig med hovedfaget har jeg søkt på alt som er av relevante jobber i Bergen. Jeg søker på jobber innen offentlig administrasjon og administrative stillinger på universitet og høgskoler. Selv om jeg kun søker på jobber som krever høyere utdannelse, ser jeg ikke på meg selv som spesielt kresen, sier Årvik.

Kanskje er det heller arbeidsgiverne som er kresne. Til tross for at nærmere 40 søknader er sendt, er ikke Årvik innkalt til et eneste intervju.

Mange om beinet

— Jeg tror ikke arbeidsgiverne ser kompetansen vi akademikere har. Dessuten er de redde for å ansette nyutdannede, unge mennesker. Dermed blir det utrolig mange om beinet når de få relevante stillingene utlyses, sier Årvik.

Han forteller at han var en av nesten 200 søkere til en administrativ stilling ved universitetet for en stund siden.

— Det er vanskelig å utmerke seg i en så stor bunke søknader. Når jeg ikke får komme på intervju er det tilnærmet umulig, sier jobbsøkeren.

Gode karakterer

Han synes det er rart at det skal være så vanskelig å få jobb.

— Jeg har bred arbeidserfaring og gode karakterer. På hovedoppgaven fikk jeg 2.4, og jeg har laud i snitt, sier Årvik, som ikke gir seg før han får napp.

— Jeg kommer til å fortsette å søke på relevante jobber. Snart må vel arbeidsgivere skjønne at vi samfunnsvitere kan brukes til mye, sier han.