• Kan kunst bare være en ting? spør kunstformidler Elen Lauvhjell deltakerne fra Bergen Kunstmuseums kunst- og filmklubb for barn, Pictura. - Ja, svarer barna.

— Er det noen som har ting hjemme da?

— Jaaa, svarer det entusiastisk i flokken.

Elen snakker litt om ting som går i stykker, og om ting en kaster og ting en beholder selv om de er gått i stykker. Hun viser frem en mannsfigur med hatt og koffert som hun har laget selv. Den er gått i stykker, men den har ikke Elen tenkt å kaste.

Med barn og foreldre på slep går den nyutdannete kunsthistorikeren fra rom til rom i kunstmuseet. Ungene stikker hodet opp i den halve globusen «Den nordlige halvkule». Noen ber pappa løfte seg opp så de får se skateboardet med alle lekefigurene som Gundersen har kalt «Noas ark». Andre greier ikke å holde fingrene unna steinene med glidelås. De er ekte tingletere i utstillingen som viser kjente ting i nye sammenhenger.

En knust dukke

Men det er noe de ikke kan gjøre i Kunstmuseet. De kan ikke ta på tingene. Det får de klar beskjed om før de går runden: ingen løping og ikke ta på tingene!

— Det skulle vært noe de kunne ta på. Det blir litt anstrengende dette, sier en mor.

For barna var nok det den største utfordringen i går. For det var mye fristende å fingre på. Men de klarte det, og var helt med når Elen Lauvhjell bad dem sette seg på gulvet og hjelpe til med å finne ut hva som egentlig fantes der oppe på den store tingveggen.

— Ser dere at det ser ut som et kjempestort bilde?

Ingen svarer. De venter.

— Hva ser dere? spør Elen.

— Donald! En kaffekanne. Tog! En skilpadde!

Ved veggen med den store pyntete kleshengersamlingen blir noen foreldre myke om hjertet.

— Det er en veldig fin utstilling. Det gjør en glad, for en får så mange minner. Som kleshengerne og alle hverdagstingene, sier Annbjørg Lindvik. Hun er på utstillingen sammen med datteren Guro på 7 ½.

— Mamma, roper Guro. - En knust dukke.

Kjedereaksjon

Da Elen leser eventyret om Askeladden og prinsessen som ingen kunne målbinde, har hun ekte bortskjemt prinsessestemme. Ungene følger med på Askeladdens lure ordkløyveri og skjønner at ting kan brukes til så mangt. Også til å vinne prinsesser.

Og etterpå var det film. Om ting, selvfølgelig. Av de sveitsiske kunstnerne Fischli og Weiss. «Tingenes forløp», het den og viste hva som kan skje når ting setter i gang kjedereaksjoner.

«Hva skjer nå da?», sa det i salen. «Nå blir det flammer», «og så falle den ned ...», «opp, opp, oppi, booommm!», «En meteoooor ...», «Åh, booiing!» De små filmklubbmedlemmene var helt med. Selv om det var en som gjentok at dette ikke var noen film. For en helt vanlig barnefilm var det jo ikke.

— Gøy, sa fem år gamle Samson Rolland Andersen på vei ut sammen med farmor Marit Andersen og farfar Svein Inge Andersen og bror Fredrik på fire år. Bror Fredrik nikker. Det syntes han og.

NOAHS ARK: «Se! Ariel!», sier Eirin Løland (6) og ber pappa Leif Rune bære seg rundt hele skateboardet. Snoopy er der også. Eirin har to Snoopy'er hjemme, den ene kan synge, forteller hun.<p/>FOTO: HELGE SUNDE
HALVE GLOBUSEN: Torstein Meudan (7) stiller seg under kunstverket «Den nordlige halvkule». Det vil Elias Marks (3) med mamma Jessica også prøve.<p/>FOTO: HELGE SUNDE
INTERESSERT. De var helt med, ungene fra Pictura barnekunstklubb, da de besøkte Ting-utstillingen på Stenersen i går.<p/>FOTO: HELGE SUNDE