«I dag kan jernbanefolkene puste ut etter at de i går fikk ned til Bergen stasjon 11.520 reisende og sendte østover til Oslo 5.761 påsketurister.»

Denne nøkterne rapport fra Bergens Tidende 3. påskedag 1967 kunne sannsynligvis vært resirkulert og stått på trykk også i neste uke. For antallet påskereisende med NSB har ikke forandret seg stort de siste 40 årene.

— Men ellers er det meste forandret, sier NSB-veteranen Steinar Skår (57). Han begynte i skinnebransjen i 1962, først som bud, i dag er han salgsleder for Bergensbanen.

— Jeg var bare femten år gammel da jeg begynte på stasjonen i Bergen. Det var tredje påskedag for førtito år siden. En av mine første oppgave var å levere ut ski som var sendt ned fra påskefjellet, forteller Skår.

«Hent skiene»

For ski som skulle håndteres manglet det ikke på i de årene. Alle bergensere som husker Kniksen, husker også hvordan perrongen på jernbanestasjonen var stuet full av hjemsendte ski, både etter vinterferie og påske.

«3.500 par ski står og venter på sine rettmessige eiere på jernbanestasjonen. Hent dem snarest mulig, ber fungerende stasjonsmester Trygve Anthun.» Slik lød bønnen fra NSB til bergenserne i 1977, ifølge BTs arkiv. Det var ikke fremkommelig på stasjonsområdet for ski sendt hjem fra Urdland, Hallingskeid, Mjølfjell, Myrdal, Haugastøl, Finse, Geilo og Ål og påskefjellet vet hvor.

— Men dette med å oppbevare påskeskiene på perrongen her i Bergen opphørte gradvis mot slutten av 1970-årene, etter hvert som det ble tilrettelagt for ski i vognene, forteller Skår.

Nå er det after-ski-tid på perrongen i Bergen.

Med ørlite vemod minnes Skår den gamle tiden.

— Regelen var at folk måtte ekspedere skiene sine hos oss syttito timer før avreise. Vi sto med lim og kost og klistret merkelapper, før vi bar skiene inn i godsvognene, truck til sånt hadde vi ikke.

Klassisk motiv

Bergens Tidendes arkivkonvolutter er spekket med skibilder tatt på jernbanestasjonen 3. påskedag. Det samme motivet, år etter år. Klassikeren. Tusenvis av ski. Med Kandahar-bindinger og klister, på geledd, klare for utlevering til påskemette bergenserne.

— Hvis vi ser på tallene fra den tiden, så fraktet vi om lag tre tusen par ski til og fra Geilo i påsken, to og et halv tusen fra Ustaoset og ca. tusen par fra stasjoner som Ål og Haugastøl, forteller Skår. Han jobbet på Haugastøl fra 1965 til 1967 og hadde deretter NSB-base på Ål til 1999.

Han har sett trafikkbildet endre seg siden påskene på 1960-tallet.

— Før var påskeutfarten mer konsentrert. Familiene reiste gjerne til fjells i palmehelgen, mens far kom med det såkalte pjoltertoget onsdag før skjærtorsdag, minnes Skår.

I de årene var det også vanlig at NSB satte opp en mengde ekstratog i påsken, mens man nå supplerer togsettene med ekstra vogner.

— Mye har forandret seg, men ikke folks behov for å komme til påskefjellet. Hyttene er blitt flere og hotellene større, påpeker Skår. I dag setter salgslederen selv kursen for fjellet, nærmere bestemt Geilo - i bil.

VETERAN: NSB-veteranen Steinar Skår, i dag salgsleder for Bergensbanen, minnes årene med perrongen full av ski. Men det er lenge siden. <br/> FOTO: ØRJAN DEISZ