— Det som forundret meg mest var at de som går på kursene ikke går inn for å bli kjent med hverandre. De lærer seg kanskje navnene, men skynder seg av gårde straks dansingen er over. Uten å snakke sammen! I Uganda brukes dans sosialt, sier hun.

Den 36-år gamle professoren i etnomusikologi, Sylvia Nannyonga-Tamusuza skjuler ikke sin forbauselse. På tre måneder har hun lært en hel del om norsk kultur og nordmenn, ikke bare om hvorfor stive bergensere vil riste litt på kroppen i heftige rytmer.

Vantro

— Dere er vant til at det er dere som reiser til Afrika for å studere oss. Jeg har derfor møtt folk som nesten er blitt sjokkerte over at jeg er her for å studere dere. Det er reversert antropologi! sier Sylvia og ler.

Da hun ba deltakerne på kursene i «Afrikansk dans» om intervjuer, møtte hun nesten vantro.

— Hva? Skal du studere meg? Slike reaksjoner fikk jeg, sier Sylvia og tilføyer:

— Men vi trenger å forstå hverandre bedre. Mange afrikanere i Norge tror nordmenn er rasister fordi de ikke forstår kulturen, sier hun og utdyper: - Når jeg går inn på en buss i Uganda smiler jeg til høyre og venstre og hilser. Sånn er det ikke er her. Men jeg har skjønt at det ikke har med at folk her ikke liker meg personlig. Dere er bare litt mer innadvendte enn oss «afrikanere», smiler hun.

Ettersom Universitetet i Bergen har et samarbeid med Makerere University i Uganda, der Sylvia er professor i etnomusikologi, kom hun til Bergen i fjor for å sondere muligheten for et forskningsprosjekt. En dag hun spaserte forbi Bergen Internasjonale Kultursenter så hun oppslag om «Afrikansk dans».

— For en sekkebetegnelse! Hva er det? tenkte jeg, sier Sylvia.

Hun ble så nysgjerrig at hun i høst kom tilbake for å forske på det.

Romantisk og eksotisk

— Jeg forventet at «Afrikansk dans» var et samlingssted for afrikanerne i Norge. I stedet fant jeg bare en afrikaner - det var læreren - og resten nordmenn!

Sylvia ler og ler. Hun synes faktisk det er ganske festlig å tenke på at bergensere gir seg i kast med såkalte «afrikanske» rytmer, fremfor å holde på med egen folkedans.

— Har dere ikke rytmer i folkedansen? spurte jeg? Men de jeg intervjuet fremholdt at det er noe helt annet med energien i afrikansk dans, sier Sylvia.

Hun fant ut at motivene for å danse var ganske sammensatte. Noen gikk for å gå ned i vekt, andre fordi de har romantiske og eksotiske tanker om hvor nært kroppsbevegelsene er til naturen.

Hun intervjuet også afrikanere - om hvorfor de ikke går på disse kursene.

— De identifiserer seg ikke med det. Betegnelsen «Afrikansk dans» er helt fremmed for dem, akkurat som om vi skulle snakke om «europeisk dans», sier hun. - Dessuten sier de at nordmenn er stive og ikke kan danse, flirer Sylvia.

I ettermiddag mellom kl. 17 og 19 inviterer hun til workshop i Gunnar Sævigs Sal på Griegakademiet for alle interesserte energikere. Det blir sang, dans og tromming - fra Uganda!