ANNE-GRETHE DAHL anne.dahl@bt.no

Superlørdag. Yrende folkeliv i hele sentrumsgryten. Ballonger, utendørskonserter, softis, konkurranser, underjordisk byvandring, matservering og gateteater. Og nede fra Vågsallmenningen lyder muntert lirekassespill.

Stig Wigum sveiver i vei på lirekassen sin. Merkelig med denne lirumlarum-musikken. Nesten hypnotisk. Man kan ikke la være å bli i godt humør. Folk smiler fra øre til øre. Og myntene klinger i Mr. Nelsons lue.

På den stolte skute, fjernt fra hjemmets strand,står den tause sjømann og lengter hjem i land.Tenker, mens skipet står mot nord,på den som i hans hjerte bor.På sin Lili Marleen, kun om Lili Marleen.

Like etter at advokat Stig Wigum ble pensjonist, møtte han Trygve Kile fra Mandal. Kile stod på Torgallmenningen og sveivet lirekasse, og Wigum ble så fascinert at han ville kjøpe lirekassen hans på stedet. Der og da startet et vennskap som førte til opprettelsen av Norsk Lirekasse Forening – som i dag har 14 medlemmer – og egen lirekasse hjemme i Kalfarveien.

– Lirekassemusikk har i grunnen alltid fascinert meg. Som liten bodde jeg på slektsgården på Nord-Møre. Her holdt også «Spell-Per» til, en særing som stod ute og sveivet lirekasse dagen lang, forteller Wigum.

– Jeg har hatt tre lirekasser før denne, sier han og klapper på det sorte musikklenodiet med gullsiseleringer, flotte landskapsmalerier og påmalte engler og basuner. Under orgelpipene leser vi «Orgelbau J. Raffin Überlingen».

– Først en tysk, så en engelsk, og til slutt en over hundre år gammel Steinkjer-positiv (positiv er svensk for lirekasse), forklarer Wigum.

Det var på en kneipe i Marseilles havnat han pluts'lig hørte det nå så søte navn.Mennene talte kun om en,med ravnsort hår og slanke ben.Kun om Lili Marleen, kun om Lili Marleen.

– Når våren kommer, tar jeg gjerne lirekassen med ut i hagen hjemme i Kalfarveien. Like ovenfor ligger en barnehage. Når jeg sveiver i gang kommer barna løpende og henger langs gjerdet. Rene rottefangeren – hehe. Også naboene synes det er kjekt med litt lirekassemusikk, forsikrer Wigum.

Musikken som kommer ut av klenodiet er både kraftig og ren.

– Når jeg sveiver, siver luften inn i orgelpipene, og det perforerte båndet med musikken på går rundt. Det er viktig å sveive i jevnt tempo, ellers blir musikken sur. Og det kan vi ikke ha noe av – ingen sur musikk og ingen sure mennesker, smiler Wigum.

Det var kjærlighet ved første øyekast,men i dag så står han med henne last og brast.For da han fridde, fikk han ja, og han ble gift den neste dag.Med sin Lili Marleen, med sin Lili Marleen.

En gang like etter at Wigum sluttet som advokat, stod han utenfor Lagunen og sveivet lirekasse. Da kom et ektepar han hadde hatt som klienter, bort til ham og utbrøt: – Har du ikke ordnet med pensjonen din, eller?

– Hehe – det var morsomt, minnes Wigum.

– Før hadde jeg en Toyota Touring. Da var det enkelt å ta med seg lirekassen. Men nå har jeg skiftet – til en snerten MG sportsbil. Og her er det slett ikke plass til lirekassen. Men – hehe – jeg har vel lov til å kose meg litt, selv om jeg er blitt 77 ¿

Sier eks-advokaten fra Kalfaret, som synes det er en stor glede å kunne skape glede for andre mennesker.

Og når han fra de fjerne farvann vender hjem,så er en grønn laterne det tegn som viser frem.Han vet, når reisen, den er endt, så står hun der og venter spent.Hans egen Lili Marleen, hans egen Lili Marleen.