I stedet står sytten voksne mennesker og hutrer på Torgallmenningen, på Sundt-hjørnet. De er alle rutinert emballert i regnfrakker, regnjakker og regnbukser. På beina har de sjøstøvler og på hodene er luer trukket ned over ørene. Paraplyer er i beredskap og neglebiten allerede på god vei.

— Jeg tror jeg tar meg en Fisherman's Friend, sier BergenByExpert Målfrid Krohn Sletten. Hun er vår adventguide og skal geleide oss gatelangs gjennom byens julegater og juletradisjoner. Ingen dum idé i disse dager.

— Vi skal gå baklengs gjennom tiden og ende opp i Middelalderen, opplyser Målfrid, og begynner like godt med Sundt-nissene når vi likevel står der.

En nissetradisjon som begynte så tidlig på 1950-tallet at selv Sundt-senterets ledelse ikke helt husker når.

Men mange av byvandrerne humrer og husker at de selv sto her som barn og så nissene vinke til dem med nisseloffene sine.

— Jeg husker at min far syntes det var like gøy som vi barn, minnes for eksempel Elin Eikeland (63) lattermildt.

Sundt først med speilglass

Før fellesmarsj i retning Julegaten, oppsummerer Målfrid byens nyeste juletradisjoner; Pepperkakebyen og juletreet på Smålongeren.

— Begge tradisjoner fra tidlig på nittitallet og julen i Bergen er jo allerede utenkelig uten disse innslagene, mener Målfrid - og peker så forsamlinge mot litt mer gamle dager. Sjømannsmonumentet neste stopp.

På plass der ber hun oss forestille oss et Bergen i julestemning for hundre år siden. Ikke helt lett når man står og glor på Galleriet innpakket som en gigantisk julepresang.

Men Målfrid maner frem en by med dårlig gatebelysning og sølete gater anno 1900 og den gang.

Men så kom gatebelysningen og fast gatedekke - og speilglassvinduer. Først ute med sånn luksus var Sundt i Strandgaten. Dermed ble det lettere å lage juleutstillinger.

Hva vi ikke har visst!

Juletre-sjokk ved Muren

Neste stopp er ved Muren. Der den værbitte gjengen rundt Målfrid - vi er fremdeles 17 - får sjokkopplysningen at juletreet ikke er en norsk oppfinnelse, men at det første treet ble pyntet i Strasbourg i 1605 og at skikken så utvandret til Tyskland og senere resten av Europa.

— Og jeg som trodde juletreet var norsk, sier julevandrer Bente Cook (62). Men der må både hun og vi tro om igjen.

— Det første norske juletreet ble observert av eventyrsamler Jørgen Moe så skuffende sent som i 1842, forteller nemlig Målfrid.

Og hva med julepynten? Jo, Målfrid vet beskjed. I eldre tider ble treet gjerne pyntet med kakemenn, og Målfrid hadde selv hørt mormoren på Sunnmøre fortelle om den gangen katten om natten hadde lurt seg inn i bestestova og spist seg oppover juletreet, slik at det det om morgene bare var kakemannhoder igjen på treet.

Mye varmende humring i gjengen.

Husker tegnefilmen

Så går turen over Strandkaien og Torget mot Bryggen. Det eneste som minner om jul er stjernen på Kløverhuset, der både vi og mange av de andre vandrerne så tegnefilmer på stort lerret på veggen på 1950-tallet.

— Å, ja, det husker vi godt, sier våre vandrevenninner Elin og Bente.

Før Målfrid begynner å snakke om julemat og om hvordan valget mellom svineribbe og pinnekjøtt kan splitte selv den mest harmoniske storfamilie. Ho ho, mange kjenner seg igjen.

Første julekort i Bergen

Borte ved Julehuset på Bryggen tar Målfrid seg en Fisherman's til, stopper ved en postkasse på Nedre Nikolaikirkeallmenningen og forteller at det første norske julekortet ble til i Bergen i 1870.

Og sånn fortsatte det; om juleøl, fjøsnisser, spikkelasjer og Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 som ga bot til alle som ikke holdt julefred i tre uker fra 21. desember.

Vil du ha alt med deg er det bare å stille på Sundt-hjørnet neste søndag. Målfrid kommer i hvert fall.

Høvik, Tor
Høvik, Tor
Høvik, Tor