Det sier statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet. Hun advarer derfor foreldre mot å engasjere private «hjelpere» for å få barna hjem.

Aas-Hansen har fått tilbakemelding fra fortvilte foreldre som kritiserer politiet for å ha unnlatt å gripe inn i bortføringssaker.

– Slikt skal ikke skje, og derfor har vi sørget for en kompetanseheving i politiet. Vi kan ikke forvente at alle politifolk skal sitte med Haagkonvensjonen i pannebrasken, men de skal vite at det finnes en egen kontaktperson i Kripos for denne typen saker, slik at de blir håndtert på en riktig måte, sier Aas-Hansen.

Asbjørn Strandbakken, professor i strafferett ved Universitetet i Bergen, viser til at bortføring kan være en straffbar handling i landet barnet hentes fra, men også at det kan være grunnlag for straff i Norge.

– Selv om det foreligger en dom på at barnet skal til Norge, kan en slik handling regnes som selvtekt, sier Strandbakken og presenterer følgende tankekors:

– Vi ville vel også reagert hvis det kom noen fra for eksempel Tunisia og sa at de hadde en rettskraftig avgjørelse derfra om at de kunne ta med seg et barn ut av landet. Slik virksomhet vokser frem fordi det internasjonale samarbeidet om barnebortføring ikke fungerer godt nok, mener Strandbakken.