Tendensen er klar: Barnehagene blir stadig større. Sædalen med 175 barn var lenge landets største, men skyves stadig lenger ned på listen.

I Bergen er nyåpnede Rå foreløpig størst med 232 barn. Men allerede i år åpner Ulsetskogen med 270 plasser. I tillegg er det planlagt ytterligere tre barnehager med opptil 200 plasser.

Er det farlig med for store barnehager? Delta i debatten på bt.no.

— Bekymret

Fagfolk ved PPT (pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste) i Åsane frykter at barna er taperne i jakten på full barnehagedekning. Ikke minst fordi mange av de største barnehagene er organisert slik at de minste får svært mange voksne å forholde seg til:

— Dette er ingen kritikk av barnehagene vi samarbeider med. Men vi er bekymret over utviklingen, en bekymring vi deler med kolleger ved byens andre PPT-kontorer, uttaler psykolog Gro Berge og spesialpedagogisk rådgiver Anne Fjermestad og Birgit Allers.

Skepsisen skyldes ikke bare størrelsen på de nye barnehagene, men også måten de er organisert. Tradisjonelt har barnehager vært drevet med atskilte avdelinger. Enten med ni småbarn eller 18 barn over tre år.

I mange nye barnehager er flere avdelinger slått sammen i baser med rundt 40 barn. - Små ettåringer får altså ni voksne rundt seg i hverdagen. I tillegg praktiserer mange barnehager rullering av personalet.

Barna kan vandre fra rom til rom og «shoppe» aktiviteter. For de minste blir det rett og slett for mye, mener de tre.

- Fanges opp for seint

Resultatet kan bli at barn med mangelfull språkutvikling, eller som av andre grunner skulle fått hjelp, ikke blir tidlig fanget opp. Dette har PPT-tjenesten erfart gjentatte ganger.

— Ville dere vært betenkte over å sende barna deres i en stor barnehage?

— Jeg ville i hvert fall visst litt om tilbudet før jeg sendte det dit, sier Gro Berge.

De tre mener at nøkkelen til kvalitet i de store barnehagene er stram organisering. Hver familie bør ikke ha mer enn to-tre-fire ansatte å forholde seg til. Små barn trenger dessuten et begrenset fysisk rom.

Tilfredse foreldre

Norges største barnehage befinner seg i Oslo. Det nedlagte sykehuset Sophies Minde på Carl Berners plass er omgjort til midlertidig barnehage med i underkant av 400 barn. Barnehagesenteret ved Høgskolen i Vestfold evaluerte kjempebarnehagen etter syv måneders drift.

Konklusjonen er klar. Personalet, foreldre og barn virker tilfreds med tilbudet.

Førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, støtter ikke det synet. Han er meget kritisk til at små barn skal oppholde seg i slike store barnehager.

- Som et lite helvete

— Lang tid i slike storskalabarnehager kan fremstå som et lite helvete for barn under tre år. Jeg vil si det så enkelt som at alt disse store barnehagene er, er det motsatte av hva små barn trenger, sier Beck.

Størrelsen er det største problemet, mener han.

Beck frykter at de yngste barna blir stresset, urolige, ukonsentrerte og aggressive. Han viser til forskning fra USA og England.

— Det er solid forskning på dette, men den er av en eller annen grunn underkommunisert i Norge.

Ifølge Beck har forskere i England og særlig USA konkludert med at mye tid i barnehagen for små barn, øker mulighetene for atferdsproblemer i skolen.

— Kombinasjonen for lite tid med mamma og for skiftende forhold i en stor barnehage, gir usikkerhet, manglende selvtillit og aggresjon som effekt. Fornøyd med å være stor

174 barn under samme tak. I Sædalen barnehage trives de med å være stor.

– Er det noen som vet hvor gammel Frida er? spør Irina Øiestad som jobber i Sædalen barnehage.

20 hender rekkes i været og samstemmer. Alle vet at Frida fyller fire år i dag. Dagen feires med kongekrone og bananbåt med seigmenn på. Fiskesuppe står på menyen, og det klirres utålmodig i skjeer og glass mens serveringen pågår. Endelig synges det for bursdagsbarnet.

Utfordringer

– Hos oss fungerer det bra å være stor, sier Inger Karin Warberg som er styrer i Sædalen barnehage.

Sædalen sto ferdig i 2002 og var lenge Bergens største barnehage. Mens mange storbarnehager er organisert i baser der flere avdelinger er slått sammen, har Sædalen holdt på avdelingene. De store barna er i grupper på 20, og de minste barna er 15 i hver avdeling.

– Det er ikke sånn at barnet kjenner seg som en av 174. Barnet har tilhørighet til en avdeling og har faste voksne å forholde seg til.

Warberg peker på visse utfordringer med å være så stor.

– Det setter større krav til organisering og planlegging. Vi er avhengige av at informasjonsflyten mellom avdelingene fungerer godt.

Uteaktivitetene er organisert slik at de minste barna er ute på formiddagen, og de største etter lunsj.

Stort gir mangfold

Selv om barn og foreldre hovedsakelig forholder seg til sin egen avdeling, arrangerer også barnehagen felles aktiviteter for å styrke fellesskapet. Også det går bra uten kaos, skal vi tro styreren.

Warberg tror ungene trives godt i den store barnehagen, og forteller om gode tilbakemeldinger både fra foreldre og ansatte.

– Selv om barnehagen er stor, blir alle barn sett individuelt og tatt godt vare på, sier Warberg.

Irina Øiestad har jobbet i både små og store barnehager, og setter pris på mangfoldet i de største.

– Her er det så mange inspirasjonskilder, og en kan lære mye. Vi har et stort fagmiljø med mange spennende diskusjoner, forteller Øiestad.

TID FOR MAT: Fiskesuppen går ned på høykant i Sædalen Barnehage. Her er 174 barn samlet på 826 kvadratmeter. Christiane Lorentz Sørnes og Tirill Brenne Høydal koser seg med maten.
Silje Katrine Robinson