Det typiske skredofferet er en mann i 40-årene på helgetur i fjellheimen sammen med kamerater. Ofte har de dyrt sikkerhetsutstyr med seg på tur.

— Det er et problem at mange stoler på utstyret i for stor grad, sier skredekspert Kjetil Brattlien i Norges Geotekniske Institutt, NGI.

De siste ti årene har 56 mennesker omkommet i snøskredulykker. Mange av disse ble utløst av skiløpere som søker bratte utfordringer.

Dyrt utstyr åpner fjellheimen

Steder der det var utenkelig for en gjennomsnittlig skikjører å ferdes for ti år siden, er nå åpent for alle. Dette skyldes bedre ski- og sikkerhetsutstyr. Trenden med toppturer, i for eksempel Jotunheimen og Lyngsalpene i Troms, har tatt helt av de senere årene.

— Dette kan man se på den kraftige økningen i salg av skifeller, sier Brattlien.

I SEKKEN: Søkestang, spade og skredsøker kan redde liv før redningsmannskapene er på plass.
LEIF GULLSTEIN

En såkalt felle klistres under skiene slik at man kan gå oppover i bratt terreng.Skredeksperten sier det er bra at stadig flere oppdager fjellets gleder, men at det samtidig åpner opp for en del sikkerhetsmessige problemer.

— At stadig flere bruker den fantastiske norske fjellheimen er utelukkende positivt, men samtidig er det grunn til å minne folk om det helt elementære. Fjellet kan være dødelig, sier skredeksperten.

- Hvem er det typiske skredofferet?

— Det er ikke de unge og vågale. Men en mann i 40-årene på helgetur i bratt terreng sammen med kompiser. Det som er så tragisk med dette, er at mange barn mister en av foreldrene.

Selger mange skredsekker

Platou Sport forteller om en kraftig økning i salg av skredsekker de siste årene.

— Her snakker vi om mangedobling av salget på få år. Kanskje enda mer uten at jeg har eksakte tall akkurat nå, sier Brede Birkeland daglig leder hos Platou Sport.

Hvem er den typiske «utstyrsfreaken»?

— Menn i 30-40 årene. De har ofte god økonomi og har tid til mange fjellturer i løpet av sesongen.

Platou Sport er nøye med å informere kjøperne om skredsekkens begrensinger.

SKREDSØKER: Plasseres under skiklærne, og gjør det lettere å finne skredofferet.
LEIF GULLSTEIN

— Vi sier alltid til kunden at det ikke er fritt frem, selv om man har det siste sikkerhetsutstyret. Man må bruke hodet i tillegg, sier Birkeland.Noen av kundene vet ikke hvordan de skal bruke sikkerhetsutstyret de kjøper.

— Det er helt åpenbart at mange ikke har god nok kunnskap. Det at skredsøkeren må ha nytt batteri med jevne mellomrom, og at man må kjøre med utløserstroppen på skredsekken i fri posisjon, er ikke en selvfølge for alle, sier han.

Falsk trygghet

Den erfarne fjellguiden Ole Tangen fra Molde, har blandede følelser rundt bruk av de såkalte skredsekkene.

— Skredsekk kan være bra hvis man utløser skredet høyt i nedfarten, og har en klar skredbane uten trær, steiner og det som kalles terrengfeller, sier Tangen.

En terrengfelle kan være en trang dal eller et søkk hvor mye snø kan hope seg opp ved skred. Blir man liggende under snøen i en terrengfelle, kan det stå om minutter før man omkommer av kvelning.

— Jeg tenker at en skredsekk er som bilbelte. Det er noe man alltid bør bruke i tilfelle noe går galt. Men å si at skredsekker gir 100 prosent trygghet, blir helt feil. Det kan føre til at folk tar større risiko, sier han.

Den erfarne fjellguiden anbefaler alle å ta et kurs hvor man lærer om skred, og hvordan man vurderer snøforhold før man gir seg i kast med brattkjøring.

Heller ekstrem finkjøring enn ekstrem skikjøring

Kjetil Brattlien sier det er fullt mulig å ha ekstreme opplevelser på ski uten å risikere å dø.

— Jeg pleier å si at ekstrem finkjøring er å foretrekke fremfor ekstrem skikjøring, sier han.

Utgangspunktet for fjellturen bør alltid være at man skal komme levende tilbake med en fin opplevelse i sekken.

— Hvis man forplikter seg selv å komme tilbake i live før turen starter, har man oppnådd mye. Da vil man gjøre de riktige valgene og ikke sette utfor ukjent terreng fordi snøen ser bra ut på overflaten. Det handler om å ta et valg på forhånd, avslutter Brattlien.

Fare for snøskred varsles ved hjelp av en egen skala. De fleste omkommer ved faregrad to og tre. Skalaen går fra en til fem.