— Marinejegerne er en del av Sjøforsvaret. Da må de få trene og fortsatt høre hjemme i dette miljøet. De vil også være en betydelig ressurs mot kontraterror i havområdene våre, sier Kjell-Birger Olsen, tidligere generalinspektør for Sjøforsvaret.

Samling østpå

I en mulighetsstudie som ble oversendt Forsvarsdepartementet denne uken, blir en samlokalisering av Forsvarets spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen (MJK) drøftet.

Blir dette en realitet, er det mest aktuelt å samle spesialstyrkene på Rena i Østerdalen. I studien heter det at «en slik geografisk samling av spesialstyrkene på Østlandet vil gi nærhet til den taktiske flytransportenheten på Gardermoen, Etterretningstjenesten på Lutvann og det planlagte, nye beredskapssenteret for politiet i Oslo».

— En eventuell flytting vil virke mot sin hensikt, og redusere Sjøforsvarets evne ved maritime operasjoner, sier den nå pensjonerte kontreadmiralen.

- Årevis å bygge opp

Han får støtte av forsker Ståle Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Instituttet har allerede anbefalt at marinejegere skal bli del av antiterrorberedskapen i Vest- og Nord-Norge, der de har sine to baser.

— Sammenslåing og samlokalisering er en dårlig idé. FSK og marinejegerne fungerer godt som to enheter, sier Ulriksen.

Han begrunner det på to måter: I spesialstyrker er den interne kulturen særlig viktig. Det er det som gjør at de er i stand til å fungere under ekstremt press, fordi identiteten og lojaliteten til de andre er så sterk.

— Det tar årevis å bygge opp, og kort tid å bygge ned, sier Ulriksen.

Det andre er at spesialstyrkene vil miste maritim kompetanse ved en samlokalisering.

— Bruk av ulike fartøy og ilandsetting fra dem krever mye øving, sier han.

Store fordeler

Kjell-Birger Olsen viser til at marinejegerne vil ha rask tilgang til helikopter dersom de fortsatt skal ha sine baser på Haakonsvern og i Ramsund mellom Harstad og Narvik.

— Når de nye NH 90-helikoptrene kommer på plass, vil samspillet mellom disse og marinejegerne gi en optimal situasjon hvis politiet ber om bistand til å bekjempe terroranslag i havområdene, sier den tidligere generalinspektøren.

I dag er det Forsvarets spesialkommando med base på Rena som har ansvaret for kontraterror også langs kysten.

- Kunstig

— Det er en helt unaturlig og kunstig situasjon. Marinejegerne er mer vant til å operere på fartøyer og i maritime miljøer. De har en unik, maritim spisskompetanse, sier Olsen.

Som NUPI, mener han mener en logisk konsekvens av dette må være at marinejegerne inngår i den nasjonale kontraterror-beredskapen.

— Det vil styrke spesialstyrkenes samlete evne til land- og maritim kontraterror. En deling av oppgavene vil også gi muligheter for en spesialisering som skaper en sterk identitet og tilhørighet til egen avdeling og forsvarsgrein. Det vil igjen skape den kreativiteten og det konkurranseinstinktet som må til for å få et godt resultat, sier Sjøforsvarets tidligere øverste sjef.

— Samtidig omfatter de maritime spesialstyrkenes operasjonsområde store havområder med stadig mer ekstremvær. Da må de være trent for å operere under slike forhold.