Disse fortellingene kan nemlig være like skadelige for unge sinn. Men løsningen på problemet er ikke å brenne eventyrbøkene, fastslår professor i sosiologi Liz Grauerholz.

Løsningen er å diskutere personene og handlingen i eventyrene med barna. Da får barna følelsen av å bli tatt på alvor, og det gjør det lette for dem å bearbeide inntrykkene, sier Grauerholz som foreleser ved Purdue-universitetet i den amerikanske delstaten Indiana.

Prinsesser

Grauerholz er særlig bekymret for hvordan de helt unge jentene påvirkes av eventyrene.

— Helt fra den tidligste barndommen av, får småjentene høre eller lese fortellinger om prinsesser som blir rike og lykkelige bare fordi de er vakre, påpeker hun.

— Det kan bli til stor skade for unge kvinner som føler at de ikke oppfyller samfunnets skjønnhetskrav. Jeg er svært oppmerksom på dette i oppdragelsen av mine egne døtre på ni og elleve år, sier den amerikanske professoren til nyhetsbyrået DPA.

I samarbeid med sin kollega Lori Baker-Sperry fra Western Illinois University har hun studert 168 av eventyrene de tyske brødrene Jakob og Wilhelm Grimm samlet på 1800-tallet. Nesten alle disse eventyrene omtaler hovedpersonens fysiske utseende.

Motstand

De to sosiologens eventyrkritikk møter motstand hos Robert Whelan i Family and Youth Concern, en gruppe som kjemper for tradisjonelle familieverdier. Han mener de gamle eventyrene forsvarer sin plass i dagens samfunn.

— Budskapet i disse fortellingen er ikke at du må være pen, men at du skal være snill.

Historien om Askepott forteller oss at de dårligste klærne kan skjule de beste menneskene, det er derfor den rører ved våre dypeste menneskelige instinkter, hevder Whelan.

Baker-Sperry og Grauerholz anbefaler på sin side foreldre å ta med seg barna på den populære filmen «Shrek».

Den handler om en tilsynelatende vakker pike som lever lykkelig til sine dagers ende, selv om det etter hvert viser seg at hun er egentlig er troll. Et snilt troll, vel å merke.