— Da jeg leste at det bare er tre morsmelkdonorer i Bergen, meldte jeg meg. Jeg ønsker å hjelpe fordi jeg tidligere har hatt mye melk til overs, sier Sarah Talbot (29).

Hun venter sitt tredje barn i desember. Det betyr at hun i januar kunne ha begynt å levere overskuddsmelk til Barneklinikken. I forrige uke leste hun i avisen at Barneklinikken etterlyser morsmelkdonorer, fordi de hadde kun tre mødre som donerte melk.

— Vi har så få donorer, og skulle gjerne hatt flere, sa assisterende enhetsleder Kari Tøsdal ved Barneklinikken til BT.

Men Sarah Talbot får ikke lov til å hjelpe. Fordi hun er adoptert fra Korea, blir hun ikke godkjent som morsmelkdonor.

— Jeg synes det er helt forferdelig! Jeg ble lei meg, og jeg synes det er diskriminerende, sier tobarnsmoren.

Morsmelk inneholder antistoffer som er svært viktige for barn som er født for tidlig. Moren har kanskje ikke fått i gang sin egen melkeproduksjon, eller bruker medisiner som gjør at hun ikke kan amme. Morsmelkerstatning kan bli for sterk for små, premature mager.

Restriktiv

Bakgrunnen for at Talbot ikke får gi melk, er at hun er født i et land hvor myndighetene mener det er stor risiko for smittsomme infeksjoner. Man trenger ikke å være syk for å bære med seg et smittestoff i blodet. Norske sykehus bruker de samme retningslinjene for morsmelkdonorer som gjelder for blodgivere.

— Morsmelken vi mottar bruker vi utelukkende på de aller minste og sykeste nyfødte. Deres toleranse for smittestoffer er på et minimum, sier Hallvard Reigstad, seksjonsoverlege ved Barneklinikken.

- Kunne ikke en enkel blodprøve avsløre slike smittestoffer?

— Jo, men begrunnelsen er at blodbankene er så restriktive som de er. En blodprøve vil kunne avdekke et spekter av tilstander vi kan utelukke, samtidig vet vi at man likevel kan være bærer av potensielt farlige sykdommer, sier Reigstad.

— Husk at i praksis vil alt som måtte være av smittestoff i blodet, bli utskilt i morsmelken. Morsmelk er betraktet som det hvite blodet, legger Reigstad til.

Sarah Talbot opplever situasjonen som veldig trist.

— Jeg har bodd nesten hele mitt liv i Norge, med unntak av ett år i USA for veldig lenge siden. Min svigerinne fikk premature tvillinger, så jeg har sett på nært hold hvor viktig det er å hjelpe, sier hun.

Kastet melk

Da hun ammet sine to eldste barn, som nå er to og ti år gamle, hadde hun så stor melkeproduksjon at hun kastet flere poser med melk. Det ønsker hun ikke å gjøre når hun får sitt tredje barn mot slutten av året.

Men det kan være håp. Seksjonsoverlege Hallvard Reigstad sier at myndighetene jobber med nye kriterier, og at Haukeland vil ta disse i bruk så raskt de er på plass.

— Det er signaler på at de vil åpne for en mer liberal praksis. Det er med tungt hjerte vi nå må si nei til mødre som ønsker å gi melk, sier han.

Reigstad anslår at rundt halvparten av dem som ønsker å bli morsmelkdonorer, blir avvist.

— Ulykkeligvis må vi avvise kvinner som føler seg som helt friske morsmelksprodusenter. Vi kan ikke avvike retningslinjene. Vi har et voldsomt ansvar for de nyfødte barna, sier Reigstad.