— Barnesete må vi selvsagt ha. Der er Robin godt beskyttet. Det føles dessuten mye tryggere når setet står vendt mot kjøreretningen, som er blitt vanlig i dag, sier Anne Karliczek.

Hun fester datteren på seks måneder godt i barnesetet. Som kirurg vet Karliczek godt hvilke skader en trafikkulykke kan gi.

Tenk, så dumme vi var på 70-tallet. Vi kjørte rundt med barna i baksetet uten beskyttelse.

May Landgraff Nilsen

I samme parkeringshus er Marit Landgraff Hansen i ferd med å fylle bilen med to barn, barnevogn, bagasje og moren May, som akkurat er ankommet med tog fra Geilo. Det er mye styr når to unger skal festes forsvarlig i bilen, men for Landgraff Hansen ville det vært utenkelig å kjøre uten.

— Tenk, så dumme vi var på 70-tallet. Vi kjørte rundt med barna i baksetet uten beskyttelse. Røykte gjorde vi også. Foreldre er mer ansvarlige i dag, sier moren hennes, May.

95 prosent nedgang

Hun har rett, for tallenes tale er oppsiktsvekkende: På slutten av 60-tallet døde godt over 200 norske barn årlig i ulike typer ulykker. Siden har tallet jevnt og trutt gått nedover. I 2012 var det bare elleve barn under 15 år som døde i ulykker.

NETT_dødsulykker_barn.jpg

Det betyr at antallet omkomne barn er redusert med nesten 95 prosent på under to generasjoner. Bare de siste ti årene har antallet dødsulykker blant barn blitt kuttet med tre fjerdedeler.

Med tanke på den enorme belastningen det er for en familie å miste et barn, er samfunnsgevinsten vanskelig å overvurdere. Staten sparer penger, men viktigst av alt spares innbyggerne for uante mengder sorg, tårer og selvbebreidelse.

Tryggest i barnehagen

— Det har vært en formidabel utvikling. Helt enormt, sier Eva Jakobson Vaagland, daglig leder i Skadeforbyggende forum.

Over 80 frivillige organisasjoner, institusjoner, kommuner og bedrifter er medlemmer av forumet, som har som mål å gjøre medlemmene bedre i stand til å forebygge ulykker.

Jakobson Vaagland sier at antallet dødsulykker har gått ned over hele den vestlige verden, og spesielt blant barn.

— Norge er, sammen med Sverige og Nederland, på verdenstoppen i barnetrygghet. Det har skjedd i takt med endringer i samfunnet. Mange av de elementene som utgjorde farer for barn tidligere, som brønner, gårdsdrift, byggeplasser og lignende har fått bedre sikring, sier hun.

Også barnehageutbyggingen har bidratt.

— Vi vet at det er langt tryggere for barn å leke i barnehagen enn å leke hjemme. De fleste ulykkene skjer i hjemmet, sier hun.

Setebelter og sykkelveier

Økt trafikksikkerhet er den viktigste enkeltfaktoren som har bidratt til utviklingen. 117 barn omkom i såkalte transportulykker i 1969. Det betyr at mer enn hver syvende trafikkdrepte var et barn.

I fjor var det bare seks barn som døde i trafikken, noe som utgjorde én av 32 trafikkdrepte.

— Det er gjort veldig mye for å sikre barn i trafikken. Fremfor alt har barnesikring i biler vært en viktig reform. Det samme gjelder sykkelhjelmer, sier Jakobson Vaagland.

Sosiolog Dag Ellingsen har forsket på ulykkesstatistikkene. Han peker på utbyggingen av gang- og sykkelveier som en viktig faktor.

— Da jeg vokste opp, lekte vi i gaten og gikk til skolen langs smale veier. Nå har vi i stor grad separert barn og andre gående fra trafikken. Gjennomgangstrafikken er flyttet fra boligstrøk. Dessuten blir barna oftere kjørt til og fra aktiviteter, sier han.

Færre drukninger

De siste årene har det vært politisk debatt om tomme basseng og barns svømmeferdigheter. Men til og med november i år var det bare ett barn som hadde omkommet som følge av drukning i Norge, viser statistikk fra Norsk Folkehjelps. Så sent som i 2010 var tallet ni, mens det i 1990 var 18.

Det er likevel lite i forhold til drukningstallene på 50-tallet. Den gang døde over 100 barn årlig i drukningsulykker.

— Mange barn druknet i brønner, som nå er borte eller sikret. Dessuten passer foreldre bedre på barna ved vann, sier Ellingsen.

Mange godt voksne mennesker romantiserer ofte egen oppvekst, da barneleken var fri og de voksne i liten grad holdt øye med barnas utfoldelser. Overbeskyttende foreldre og myndigheter er ofte gjenstand for spott. Men trygghetsnarkomanien i dagens samfunn bidrar også sterkt til de lave ulykkestallene.

— Det er vanskelig å argumentere imot 200 sparte barneliv, og ingen ønsker flere døde barn. Men kanskje burde vi øve barna på å ta litt risiko, for det er jo noe man må lære, sier Ellingsen.

Et eksempel er å la barna leke mer i naturen.

— Det hender jeg går forbi skogholtet der vi pleide å leke da jeg var barn. Nå er det ingen som leker der lenger. Det er en bekk og høye trær der, og da tør ikke foreldre å slippe barna til. Vi risikerer å miste noe verdifullt i andre enden, sier sosiologen, før han innrømmer:

— Men mye av det vi drev på med, var jo livsfarlig.