• Jeg er blitt avhengig, innrømmer Morten Jakobsen. Hver morgen før han går på jobb må han innom en kafé og ta en cappuccino. Han er ikke alene. Kanskje er vi i ferd med å bli mer kontinentale mellom de syv fjell?

Det var en gang en sulten svenske som kom til Bergen med nattoget. Etter å ha vandret gatelangs en stund, traff han på en mann og spurte: «Säj mej, äter ni inte i den her byen?»

Det må ha vært noen år siden. Nå er det nemlig både mat og drikke å få tak i midt i by'n før solen står opp. At frokostkaféene popper opp som paddehatter, er gjerne en overdrivelse. Men det er blitt ganske mange av dem etter hvert. Byredaksjonen tok en morgenrunde for å se om vi fant noen A-mennesker over kaffekopp og bortesmurte skiver.

Bollespisende vanedyr

— Dere var litt uheldige med været i dag, vi pleier å ha flere kunder, sier driftssjef Ingeborg Andresen hos Godt Brød på Nedre Korskirkealmenningen. Klokken er halv åtte, og det er ingen gjester i det lille bakeriet ennå. Når det regner sidelengs og vinden er i ferd med å røske med seg taksteinene, er det mer fristende å ligge under dynen.

Inn kommer en frakkekledd mann og snakker om været mens Ingeborg tar to nybakte rundstykker oppi en brun pose.

— Han sa jo ikke hva han skulle ha ...

— Han skal alltid ha det samme. Vi har en del sånne kunder, smiler hun.

Utenfor vinduet sitter en mann under markisen med sin daglige morgenkaffe. Svart. Folk haster forbi med paraplyer og regnfrakker mellom brostein og store dråper.

— Eg e' her hver dag før jobb. Sitter ute uansett vær, det e' godt med litt frisk luft, sier han og nekter plent å få navn og bilde i avisen.

Huslån med kaffepost

Fersk kaffeduft kiler i nesen på Vågen Fetevare. Klokken er så vidt passert åtte, Shahid Bajwa fjerner rullegardinen i døren og tar imot dagens ferske varer. Grønnsaker, pålegg, brød.

«I'm never gonna dance again», synger George Michael gjennom radioen.

— Folk kommer sånn litt etter litt. Skoleungdommen kommer litt senere, gjerne i første friminutt eller når de har fritime, sier Shahid. De eldre (altså tretti pluss) er her litt før det.

— Hei, Thor!

Gateprest Brekkeflat sikrer seg en kaffe og setter seg inn i røykeavdelingen.

Ved vinduet sitter Morten Jakobsen med Aftenposten og en stor cappuccino. Det viser seg at han kommer hit hver morgen «for å starte dagen».

— Jeg har regnet ut at jeg bruker tolv tusen kroner i året på cappuccino, ler han. Begynte med utekaffe-før-jobben-vanen for halvannet år siden.

— Jeg anser det som en luksus å jobbe og bo i byen. Nå kan jeg nyte kaffe og avis her istedenfor å sitte på bussen til Sandsli.

Kaffemann Morten klarer ikke dy seg, må bare fortelle om da han ba om huslån og oppga cappuccino som en egen post.

— Tusen kroner måneden, det er jo litt, det.

Fredelig morgenstund

Gerd Karlsen bestemmer seg for å sitte ute i dag. Finner et ullpledd og plasserer seg i nærheten av en varmelampe - under tak, selvsagt.

— Jeg har en halvtime før jeg skal på jobb. Bussen kommer så tidlig til byen, forklarer Tertnes-damen, som jobber på Galleriet.

Det er ikke lenge siden hun oppdaget skiltet som forteller at Lille Zachen Bar & Café er åpen fra halv åtte.

— Frokosten tar jeg hjemme, men det er herlig å kunne sette seg her i ro og mak med en kaffe. Så har de jo alle aviser, det er deilig, sier Gerd.

Inne langs bardisken sitter tre karer og løser verdensproblemer over en kaffe.

— Jeg er førstemann her om morgenen, sier pensjonist Sigmund Halvorsen, som kom klokken halv åtte. Det er altfor kjedelig å sitte hjemme alene.

Morgenfuglene er enige om at åpne kafeer så tidlig er et pluss for byen.

— Nede på kontinentet e' det jo helt vanlig. Kjekt å treffe de samme folkene hver dag.

— Det var verre før. Du vet jo han der sultne svensken som kom til Bergen med nattoget, sant? Han fant jo ikkje et eneste sted å spise!

I løpet av denne måneden skal Lille Zachen begynne å tilby frokostbuffet til sine gjester.

— Vi håper det slår an, smiler Frode Tveit bak disken.

Om Sigmund kommer til å begynne å spise her også, får tiden vise.

«Kaféliv er godt for helsen»

Dagen er godt i gang på Dromedar i Gågaten. Salget går unna, noen kjøper med seg kaffe i hånden, andre setter seg ned for å finne roen.

— Vi begynte med skiver for ett år siden, og siden da har det kommet flere her om morgenen, opplyser Jan Nygård.

To arkitekter fra Wien og Røldal er akkurat ferdige med å drikke opp kaffen sin.

— Vi har gått her siden de åpnet, det er vel to-tre år siden. Det blir bare til at beina fører oss i denne retningen om morgenen istedenfor til jobb, sier Sondolf Rabbe. Her treffer de kolleger og får utvekslet mange ideer.

— I Wien er vi mye mer vant med kafeer. Når jeg vil ha fred, og for eksempel skal skrive et brev, går jeg alltid på kafé, forteller Rabbes bedre halvdel.

Det hyggelige paret er fast bestemt på at kafélivet fremmer kreativiteten.

— Kaffeslabberas er helt nødvendig, fastslår Rabbe før han tar på seg frakken og går ut for å møte dagen.

AVHENGIG: Fersk avis og cappuccino på vei til jobb er Morten Jakobsens oppskrift på en perfekt start på dagen. Da han tok opp huslån sist, førte han cappuccino opp som egen post. <p/>Foto: Gidske Stark