Langstrakt og fredet fra 1927 ligger det vakkert på tomten ned mot Nordåsvannet — lite, men velformet, med fine detaljer som professoren begeistret kommenterer.

Begeistret er også eier og beboer Anne-Margrethe Konow Lund. Men perler har som kjent sin pris, særlig når de er 200 år gamle. Det har husets vertinne fått erfare i de 20 årene hun har eid Sophies Minde, og nå er erfaringene blitt bok som ganske enkelt heter «Å bo i et fredet hus».

Dokumentasjon

— Du kan kalle det en dokumentasjon. Av historien, av restaurering og vedlikehold - og litt økonomi, sier Anne-Margrethe Konow Lund. Det er ikke så greit for en vanlig lønnsmottaker å bekoste vedlikehold av en fredet bygning, men hun har da fått noe hjelp opp gjennom årene, av Riksantikvaren, Fylkeskommunen og Bergen kommune. Hun hadde også tenkt på Norsk Kulturfond, men der er egenandelen så stor at jeg ikke hadde råd til å søke om tilskudd, sier hun.

Barndomshjem

Sophies Minde fra 1810 er Anne-Margrethe Konow Lunds barndomshjem. På midten av 1930-tallet flyttet arkitekt Frederik Konow Lund med familie inn i det gamle lyststedet, der alle rommene ligger på rad - huset er faktisk ikke mer enn 4,5 meter bredt. At det opprinnelig var bare til sommerbruk, betydde at huset ikke var isolert, så det var å fyre i ovner både i første og andre etasje vinterstid. Midtbygningen er fortsatt ikke isolert, men ble den det, ville huset dø, sier eierinnen. Som er lykkelig for å ha fått varme i gulvene, og som hun skriver i boken tror hun også huset koser seg over å være varm på beina.

Buffersone

Huset er fredet, ja - men den gang det skjedde, kjente man ikke begrepet områdefredning. Det er det Anne-Margrethe Konow Lund nå har søkt om. En fredning som skal omfatte hele eiendommen, med hovedbygningen og to mindre bygninger, og gi huset en trygg buffersone. For det ligger i et attraktivt strøk, og utbyggingspresset truer. Sophies Minde er en perle - men perler trenger sin innfatning, skal de komme til sin rett.