Fru Kuhnle har ventet på sykehjemsplass det siste året. Med dårlig hofte, ryggskade, leddgikt, lungebetennelse og aldersdemens kan hun ikke skrives ut fra sykehuset før det kan skaffes sykehjemsplass. Det tar sin tid. Datteren Ida Waldjac fortviler.

Avhengig av pårørende

— Jeg lurer på hvor skrøpelig en må være før det kan skaffes sykehjemsplass. Er det bare de som ikke har pårørende som prioriteres?

Datteren har tatt sin tørn med moren. De siste årene har hun fulgt opp moren daglig ved siden av full jobb.

Formell søknad om sykehjemsplass ble avsendt 20. februar i fjor. Til tross for daglig oppfølging av hjemmehjelpsapparatet i flere år, flere avlastningsopphold på sykehjem og anbefaling av lege, ble hun først godkjent for sykehjemsplass i slutten av mai.

— En behandlingstid på over tre måneder når klientens sykdomsbilde daglig kan observeres er ikke holdbart.

Ida Waldjac mener en søknad om sykehjemsplass er en såpass standard søknad at den må kunne behandles langt raskere.

— Man kan tenke seg at pleie og omsorg i bydelene bruker så lang tid for å holde køene kortere, men ved lang behandlingstid forsterkes problemene på sikt.

Flere fall

Pr. dags dato står hun som nummer syv i køen i sin gruppe. Dette til tross for flere fall og tre sykehusinnleggelser.

I løpet av sommeren og høsten i fjor ble hun tilkjent flere avlastningsopphold. Hun kunne rett og slett ikke bo hjemme alene mens familien var bortreist.

Fru Kuhnle har og hatt to fallulykker i hjemmet med påfølgende innleggelse på Haukeland sykehus, siste gang i februar. Hennes fastlege mente at der kunne være brudd i ryggen. Denne informasjon ble videreformidlet pleie og omsorg. Likevel ble hun plassert og etterlatt i stolen uten mulighet for å bevege seg

Ved en tilfeldighet fikk hun besøk. Lege ble kontaktet og ut fra observasjon mente legen at hun kunne ha fått slag. Hun ble i hvert fall innlagt i all hast på sykehuset.

Nå ligger hun på sykehuset. Der har hun vært den siste måneden, trass i at hun var ferdigbehandlet i løpet av den første uken. Fana bydel har 40 eldre i sykehjemskø, og fru Kuhnle må pent vente.

Har flatet ut

Ida Waldjac undrer seg over at køene er av forskjellig lengde fra bydel til bydel.

— Hvorfor er det slik at noen bydeler ikke har kø, til og med har sykehjemsplasser stående ledige, mens andre bydeler har lange køer? Hvorfor har man disse rigide bydelsgrensene?

Ida Waldjac har fulgt med i debatten om eldreomsorgen. Hun oppfordrer ikke bare pårørende til å engasjere seg.

— Folk må ta affære. De må ikke akseptere å skulle være døden nær for å kvalifisere for sykehjemsplass. Terskelen skyves stadig høyere. Vi som er pårørende flater ut. Vi makter ikke å slåss mot systemet.

VENTER: Johanne Kuhnle er fullstendig avhengig av hjelp, men får ikke fast sykehjemsplass. Det siste året har hun vært avhengig av at datteren Ida Waldjac daglig har kunnet følge opp moren.
FOTO: RUNE SÆVIG