Røde Kors vil nesten tredoble husleien fra 1. juli. Da har ikke Dahl råd til å gjøre opp for seg mer. Nå aner han ikke hva han skal gjøre.

— Jeg synes dette er simpelt. Jeg kan ikke si det på noen annen måte, sier Kjell Dahl (94).

Han sitter i leiligheten sin i Adolph Bergsvei på Landås. I 1954 sto 40 leiligheter klare her for dem som mistet husene sine under eksplosjonen i Vågen i april 1944. Kjell Dahl (94) og familien mistet huset i Sandbrogaten og var en av de heldige familiene som fikk flytte inn da leilighetene sto klare - bygget av stiftelsen Røde Kors Sosiale Boligbygg.

Leiligheten som Kjell Dahl bor i, ble bygget for 400.000 kroner som stiftelsen hadde til overs etter pengegaver til eksplosjonsofrene.

To bor igjen

Nå har Kjell Dahl bodd her de siste 60 årene. Han betaler 3150 kroner i måneden i husleie. Fra 1. juli skal han betale 8000 kroner måneden. En økning på 5000 kroner gjør at han ikke vil klare de daglige utgiftene.

— Jeg synes dette er så ufint som det kan få blitt, sier Dahl.

Jeg synes dette er så ufint

som det kan få blitt.

Kjell Dahl er urolig. Tanken på å flytte etter 60 år i samme leilighet er ikke god. Han flyttet til Landås med kone og familie i 1954. Her ble han også enkemann i 1981.

I dag er han en av to som er igjen av dem som ble direkte rammet av eksplosjonen i 1944.

Urolig for flytting

Gjennom alle årene her har han opplevd et sterkt samhold med naboene, som stadig var med på dugnader for å holde utgiftene på et nøkternt nivå.

— Vi pleide å si at her har vi 40 vaktmestere. Alle bidro, sier 94-åringen.

For noen år siden satte stiftelsen i gang med storstilt oppussing av bygget. I januar 2013 hadde rehabiliteringen kostet 24 millioner kroner. Nå er Dahl en av dem som må betale for det.

— Jeg skjønner ikke hvorfor blokkene måtte pusses opp for så mye. Stiftelsen skal holde en nøktern drift. Dette hører ikke noe sted hjemme, sier Dahl

Han har søkt på aldersboliger, men vet ikke om han er kvalifisert til verken det eller bostøtte.

Opprørt barnebarn

Barnebarnet Morten Nødtvedt har reagert og skrevet et innlegg på debattsidene i Bergens Tidende. Han mener Bergen Røde Kors viser dårlig dømmekraft.

De drifter leilighetene som tilhører stiftelsen. Det har vært flere konflikter med beboerne i Adolph Bergsvei også tidligere.

Kvaliteten på min morfars siste år

blir nå ofret i grådighetens navn.

— Både jeg og hele morfars familie er opprørt over at Røde Kors nå gjør slik at han blir tvunget til å flytte fra leiligheten. En ting er at han ikke vil klare å sitte med en slik husleie. En annen ting er at de også allerede har gjort slik at mange av hans gode naboer og venner gjennom mange år har valgt å flytte. Dette er Røde Kors sitt ansvar alene, sier Nødtvedt.

Ifølge Røde Kors er det 19-20 leieboere som i dag får denne kraftige husleieøkningen.

— Kvaliteten på min morfars siste år blir nå ofret i grådighetens navn av en organisasjon som på sine nettsider skriver at det er et av deres bærende prinsipper å vise godhet mot et annet menneske. Dette er etter min mening en skam for Røde Kors, sier Nødtvedt.

- Ser at det er et stort hopp

Bergen Røde Kors sier at styret i stiftelsen muligens kan gjøre et unntak for Kjell Dahl (94).

— Vi ser at dette er et veldig hopp i husleien. Men vi tok kontakt med beboerne og foreslo en gradvis oppjustering av leilighetene. Det var ikke mulig, sier Hans Haugen, daglig leder i Bergen Røde Kors Eiendom.

Bergen Røde Kors drifter leilighetene som er eid av stiftelsen Bergen Røde Kors Sosiale Boligbygg.

— De som har problemer med husleien, kan vi hjelpe med å søke bostøtte. Vi kunne ikke holde husleien på det nivået vi har hatt tidligere, sier Haugen.

Han påpeker også at husleien er 1300 kroner mindre i måneden enn det som Huseiernes Landsforbund mener er gjengs leie for en slik leilighet på 66 kvadratmeter.

I januar 2013 sto boligene ferdig rehabilitert. Da hadde det blitt brukt 24 millioner på oppussingen.

Kan vurdere unntak

— Stiftelsen må ta vare på sine verdier. Det er ikke snakk om å gå i pluss, men å ha muligheten til å møte våre forpliktelser, sier Haugen.

Siden 2001 har stiftelsen hatt et samlet underskudd før skatt på 15 millioner kroner.

- Men her er det snakk om to personer som er igjen. Er det ikke mulig å gjøre unntak for en 94-åring som har bodd her i 60 år?

— Da må man finne en logisk grunn til at han skal behandles annerledes enn de andre. Eneste grunn til en særordning må være at han er en av dem som opprinnelig ble direkte rammet av eksplosjonen. Det vil vel ikke være noe katastrofe i forhold til økonomien i stiftelsen, sier Haugen.

- Er dette noe dere vil se på?

— I utgangspunktet kan vi foreslå dette, men det er i styret i stiftelsen som bestemmer dette, de må vedta slike unntak, sier Haugen.

PUSSET OPP: I januar 2013 ble bygget pusset opp for 24 millioner kroner. - Stiftelsen skal holde en nøktern drift. Dette hører ikke noe sted hjemme, mener Dahl.
ODD E. NERBØ