Verst er det i Vaksdal, Osterøy og Austevoll.

— Planen er å få godkjent en skole hvert år fremover, opplyser ordfører Eirik Haga i Vaksdal.

Det er ikke noen hemmelighet at vi bruker for lite på vedlikehold

Ordfører i Austevoll Helge André Njåstad (Frp)

BT har spurt alle ordførerne i Hordaland om skolene har godkjent inneklima, og hvor stort vedlikeholdsetterslepet er. Resultatet viser at 81 skoler mangler helseverngodkjenning.

Kan bli syke

Forskrift for miljørettet helsevern i skolene trådte i kraft i 1996, og alle landets skoler skulle ha vært godkjent i 1998.

Seniorrådgiver og lege Anders Smith i Helsedirektoratet er ikke imponert over statusen i fylket.

— Dette er vi bekymret for, og dette har departementet vært bekymret for, sier Smith.

Han understreker at det er svært viktig at skolene er godkjente.

— Det går på alt fra inneklima, til risikofaktorer både inne og ute. Sopp og fukt er problemet på mange skoler, og barna kan bli syke, mens de som har astmatendenser kan få det forverret, sier seniorrådgiveren.

Kritikk fra Arbeidstilsynet

I Austevoll er målet at alle skolene skal være godkjent i 2015.

— I stedet for å renovere tre eldre barneskoler, velger vi å bygge en helt ny. Vi holder på med et større prosjekt på den andre barneskolen. Vi skal ha tre skoler som er topp moderne om noen år, sier ordfører Helge André Njåstad (Frp)

Arbeidstilsynet inspiserte flere av skolene i Austevoll i fjor. Kommunen fikk en rekke pålegg, og kritikk for å bruke for lite på vedlikehold.

— Det er ikke noen hemmelighet at vi bruker for lite på vedlikehold. Vi har hatt en økonomisk vanskelig situasjon over lang tid, sier ordføreren.

Ordfører i Osterøy, Kari Foseid Aakre (Ap), sier det er betenkelig at kommunen er en av tre der ingen skoler er godkjent.

Godkjent i 2009

— Samtidig føler jeg meg overbevist om at en ikke vil finne store mangler. Vi har forholdsvis god bygningsmasse når det gjelder skoler, men det er klart at skolene må være godkjent. Arbeidsmiljøet for elever er like viktig som for voksne, sier Aakre.

Flere av skolene har nylig hatt tilsyn, flere står for tur. Målet er å kartlegge alle skolene så raskt det lar seg gjøre.

— Årsaken til at skolene ikke er godkjent, er ikke at de er for dårlige. Det er på grunn av at det ikke har vært befaring, men vi satser på det nå, sier kommunelege Anita Sørtveit.

Noen kommuner opererer med ulike former for midlertidig godkjenning. Stord kommune er en av disse. Her ble alle de 11 grunnskolene godkjent i 2009, men med såkalte forbedringspunkter. Disse innebar blant annet at fuktskader og trekkilder må fjernes, toalettforholdene må bli tilfredsstillende, bedre tilrettelegging for renhold, utluftingsrutiner og arbeid med internkontrollsystem.

Departementet har nylig sendt rundskriv til kommunene der de presiserer at enten er en skole godkjent, eller så er den det ikke. Godkjenning på vilkår skal avvikles.

Lite som skal til

Svært mange av ordførerne oppgir at kommunene nå jobber med planer for å få alle skolene godkjent. Noen steder skal nye skoler erstatte gamle og slitte skoler, andre steder er rehabilitering av gamle skoler i full gang.

Anders Smith sier dette ikke er noen unnskyldning for ikke å ha godkjente skoler.

— Ofte er det slik at når en kommune blir minnet om at en skole ikke er godkjent, sier de at de har plan om å bygge ny skole. Men vi vet at det tar år, og i mellomtiden er mange barn innom skolene, sier Smith.

Han understreker at utbedringene ikke trenger å være kostbare.

— Faktum er at en del ting kan gjennomføres relativt enkelt, for eksempel ved å åpne tette lufteventiler under vinduene, tørke der hvor det er fukt og mugg og få ungene til å hente fra seg tøy ute på gangen.

NYEST godkjente skoler.jpg