MÅ HA DET! Bare må ha det! Akkurat sånn er det med meg og min perverse besettelse.

For jeg tenker på det konstant. Fra jeg våkner om morgenen til jeg legger meg om kvelden. Og jeg gjør det overalt. I senga, på kjøkkenet, på stua, på skrivepulten, og noen ganger, når jeg ikke klarer å holde meg, må jeg bare gjøre det midt på gata også. Jeg fantaserer om de harde med sprø skorpe, gjerne fettete og glinsende dyppet i et spennende krydder. Og jeg betaler gladelig for at fantasi skal bli til nytelse. Jeg snakker selvsagt om å spise potetgull.

90 KILO potetgull i året spiser jeg, intet mindre, antakeligvis mer.

Denne absurde mengden potetgull er basert på følgende regnestykke: Jeg spiser én stor pose potetgull hver dag. Store potetgullposer kommer i 200 grams eller 300 grams poser. For å komme frem til det årlige gjennomsnittlige inntaket har jeg ganget 250 gram potetgull med 365 dager. Det blir noe sånt som 91250 gram. For å pynte litt på tallene har jeg valgt å runde av nedover, og da blir mengden potetgull målt i kilo omtrentlig 90 kilo i året.

DU TRENGER IKKE være Abel-prisvinner eller Fedon-fantast for å skjønne at 90 kilo potetgull er perverst mye. For å få fastslått dette en gang for alle, tok jeg mot til meg og ringte Statistisk sentralbyrå. Journalister gjør gjerne det når de vil stirre sannheten i hvitøyet.

— Hei! Jeg heter Sun Heidi og har et kuriøst spørsmål. Jeg lurer på hvor mye potetgull Ola nordmann spiser i året?

Etter litt frem og tilbake og søking i statistikkene, ble tallenes klare tale formidlet med myndig, vitenskapelig stemme:

— Ola nordmann spiser 6 kilo snacks i året, opplyste forskeren.

JEG TENKTE: FETT! Jeg leder med en margin på 84 kilo. Ola nordmann er en pingle.

Jeg burde lagt på røret så snart jeg hadde fått den informasjonen jeg søkte. For av en eller annen grunn følte SSB-forskeren seg berettiget til å spørre om hvorfor jeg lurte på dette. Da jeg sa som sant var at det var fordi jeg selv spiste 90 kilo i året, sprakk det tydeligvis for ham. Og det var da jeg var i gjennom den selsomme opplevelsen med å bli skjelt ut av SSB.

— JEG TØR IKKE TENKE PÅ HVORDAN DU SER UT! ropte han. Før han fortsatte tiraden med følgende formaning:

— Slutt og spis - NÅ!

Jeg må berømme byrået for den rørende omtanken de viser for mitt ve og vel. Da jeg prøvde å forsikre SSB-forskeren om at jeg strengt tatt ikke ser så aller verst ut, og at jeg slett ikke hadde til hensikt å slutte å spise, fikk jeg til svar:

— Men tenk på innsiden, da? Tenk på hvordan du ser ut inni!

Jeg har konsekvent vært av den oppfatning at det er det ytre som teller. Er du ikke enig?

ILLUSTRASJON: CHARLOTTE HELGELAND