Økokrim mottok i fjor over 7.500 meldinger om mistenkelige transaksjoner. Det er flere enn noen gang, og en økning på 7 prosent siden 2006.

Flest rapporter – over 3.300 – kommer fra en bransje med bare tolv kontorer i Oslo og ett i Bergen: Selskaper som driver pengeoverføring står for 45 prosent av meldingene til Økokrim. Finansinstitusjoner som sparebanker og forretningsbanker står bak 35 prosent av meldingene.

Uønsket bransje

Selskapene Western Union Bank og Forex har nesten hele det norske markedet for pengeoverføring til utlandet.

Kredittilsynet var skeptisk til at bransjen skulle få innpass i Norge, på grunn av faren for hvitvasking.

– Vi ønsket i utgangspunktet ikke at disse foretakene skulle etablere seg her, fordi de er høyrisikoselskaper når det gjelder hvitvasking, sier seksjonssjef Kjell Arne Aasgaarden i Kredittilsynet.

Fordi Forex og Western Union har bankkonsesjon i henholdsvis Sverige og Østerrike, har de likevel automatisk adgang til det norske markedet gjennom EØS-avtalen.

– Norge holdt igjen ganske lenge, men EØS-avtalen er klar på dette punktet, sier Aasgaarden.

Store beløp

Økokrims årsrapport inneholder detaljert informasjon om de mistenkelige transaksjonene:

  • Nesten 40 prosent knyttes til skatteunndragelse. Drøye 20 prosent knyttes til hvitvasking, og 16 prosent til bedrageri.
  • 108 meldinger inngikk i straffesaker i fjor. 573 meldinger ble oversendt politiet eller andre myndigheter.
  • Flest meldinger – over 40 prosent – handler om beløp på mellom 100.000 og 500.000 kroner.
  • 72 prosent av de innrapporterte personene er norske statsborgere. 18 prosent er fra Irak og ni prosent fra Sverige. På dette punktet er pengeoverføringssaker ikke medregnet.Les hele rapporten her

Statsadvokat Sven Arild Damslora i Økokrim er ikke enig med Kredittilsynet i at bransjen er uønsket.

– Dette er lovlig og legitim virksomhet med konsesjon. Det kan være mange faktorer som påvirker tallene. Blant annet er det fortsatt mange banker som ikke rapporterer særlig mye, sier han.

Frustrert over lange køer

I Sverige og Danmark er det hundrevis av legale pengeoverføringsagenter. Western Union Bank har for eksempel etablert seg i kiosker over hele landet.

I Norge finnes bare rundt 20 filialer. Bergen har én agent – Western Union Bank på jernbanestasjonen. Det er ikke nok til å dekke etterspørselen. Hver morgen er det lange køer foran det knøttlille lokalet.

Les reportasjen om køene

Leder i Det felles innvandrerråd i Hordaland, Samba S. Njie, sier at det er stor frustrasjon blant innvandrere i Bergen over ventetiden ved Western Union Bank.

— Ventetiden er ofte på fire-fem timer. Folk må rett og slett ta seg fri fra jobb for å få sendt penger til familien. Situasjonen er uholdbar, sier Njie.

Han sier at den lange ventetiden i verste fall kan føre til at folk heller sender penger svart.

— Folk flest ønsker å gjøre dette på lovlig vis. Men hvis det går utover jobben, er faren der for at det oppstår et svart marked. Uten at jeg kjenner til noe slikt her i Bergen nå, sier han.

Vet om pågangen

– Vi vet at det er problemer i Bergen, men det skyldes at vår tjeneste er veldig populær. Vi kommer til å gjøre noe med dette, sier Norden-direktør Mårten Barkman i Western Union.

Han vil ikke gi ytterligere kommentarer, men henviser til administrerende direktør Karl Pichler i Wien. Pichler har ikke svart på BTs muntlige og skriftlige henvendelser.

Seksjonssjef Aasgaarden sier det ikke er aktuelt å åpne for pengeoverføring i for eksempel 7-Eleven eller Narvesen i Norge.

– Kredittilsynets og Økokrims krav til rutiner vil ikke være forenlige med å etablere slik virksomhet i en hvilken som helst aviskiosk, sier han.