Nå får samtlige som bor i blokker, bygårder, hybelhus og andre flerleilighetsbygg egne adresser. Hver leilighet, sin adresse. Du skal altså heretter slippe å dele din adresse med alle andre som bor i huset.

Dette skjer i forkant av folke— og boligtellingen som går av stabelen 3. november. Vel 2,2 millioner husstander vil få et skjema i posten som må besvares og returneres, enten pr. post eller internett. Skjemaene blir sendt i 12 språk med tanke på de tusenvis av innvandrerne som har slått seg ned i Norge.

De nye adressene skal benyttes i folketellingen, opplyser prosjektleder Paul Inge Severeide i Statistisk sentralbyrå til Bergens Tidende.

Ikke storebror ser deg-prosjekt

Organiseringen og gjennomføringen av boligadresseprosjektet er et samarbeid mellom Statens kartverk, Statistisk sentralbyrå og Skattedirektoratet.

— Sistnevnte er med som eier av Folkeregisteret, ikke i forbindelse med skattlegging, understreker Paul Inge Severeide overfor Bergens Tidende.

— Vi har et altfor dårlig og lite samordnet registernett her i landet. Nå skal vi prøve å bedre på de mange manglene ved å ruste opp Statens kartverks GAB-register og Folkeregisteret, bl.a. ved å gi hver leilighet sin adresse. Det er snakk om åetablere et permnanent registergrunnlag for produksjon av viktig samfunnsinformasjon.

Koster to milliarder

Ifølge Severeide finnes det omkring en million offentlige og private registre. Det koster rundt to milliarder kroner årlig å løse problemer på grunn av manglende samsvar mellom de ulike registrene.

— Vi vet f.eks. hvor mange Ladaer og traktorer som er registrert i Norge, men ikke hvor mange leiligheter/boliger det finnes, fastslår informasjonssjef Anne Skranefjell i Statistisk sentralbyrå.

Men det nye adressesystemet gjør det også lettere for andre instanser. Tenk på en ambulanseutrykning til en stor blokk, tenk på brannvesen og politi. Når det virkelig gjelder, vil dette systemet gjøre det mye enklere og fremfor alt spare tid fordi mannskapene slipper å måtte lete seg frem til leiligheten, sier Severeide.

Prosjektet koster 200 millioner

Rundt 200 millioner kroner skal byrået bruke på historiens mest omfattende folke- og boligtelling på de 232 årene slike undersøkelser har foregått cirka hvert 10 år.

Den første folketellingen skjedde altså i 1769. I begynnelsen var presten "oppteller". Senere overtok huseierne og så kom skjemaveldet.

Omfattende spørrerunde

Men nå er det slutt. Spørsmålene denne gang er så mange og omfattende at svarene heretter skal gjøre det unødvendig å sende spørreskjema ut til folk. I fremtiden skal tellingene skje ved å benytte seg av ulike registre.

Nye spørsmål denne gang er for eksempel om når huset du bor i ble oppusset, hvilken energikilde du bruker til oppvarming, fremkommelighet for rullestolbrukere, hvilke type kloakk boligen er knyttet til, tilgang til hage, balkong, garasje osv. Er det heis i huset?

I alt 29 spørsmål knyttet til boligen og husholdningens sammensetning må du finne deg i år svare på.