Bybanens skinner skal slipes forsiktig en gang i uken.

En spesialvogn er kjøpt til formålet, men kommer ikke på plass før til høsten.

I mellomtiden skal en veteranvogn fra 1937 gjøre jobben mellom Sentrum og Nesttun.

— Vi hart fått leie denne vognen fra Hannover. Der blir den brukt som reserve for en nyere vogn, sier Tom Potter, teknisk sjef i Bybanen.

Da trikken ble lagt ned i 1965, sto en prikk lik vogn i Bergen.

— Jeg husker den godt, sier Atle Ingebriktsen. Han var åtte år da trikken sluttet å gå.

I dag er hobbyen blitt jobben.

Han er både driftstekniker i Bybanen, men også driftsansvarlig for Bergen Elektriske Sporvei, museumstrikken på Møhlenpris. En skikkelig sporveisentusiast, med andre ord.

Hadde, men skrotet

  • Bergen hadde en make vogn, bare litt eldre, sier han.

Den var laget av samme fabrikant og var utstyrt på samme måte.

— Den slipte skinnene og ploget ellers snø om vinteren, husker han

I 1965 var det veldig om å gjøre å skrote alle vogner og alt utstyr, ifølge Ingebriktsen.

— Politikerne var redde for at nedleggingsvedtaket skulle bli gjort om.

Slipevognen som forsvant den gangen, var bygget i 1930, bare syv år før vognen som nå er på besøk i byen.

70 års utvikling

  • Bybanen er jo en trikk, den også. Potter og Ingebriktsen er enige om det.

Mens bybanevognene betjenes med knapper og skjermer, er det sveiver og spaker i den gamle tyske vognen. Det er et sprang på sytti år mellom den gamle veteranen og de nye vognene.

Det oppstår små ujevnheter på skinnene etter en tids kjøring. Potter forklarer de kan sammenlignes med «vaskebrettet» som oppstår på en grusvei med stor biltrafikk.

Ujevnhetene må slipes ned for at ikke bybanevognene skal bråke mer. Det er heller ikke bra for vognene å kjøre på uslipte skinner, på grunn av vibrasjonen som oppstår.

En gang i uken skal skinnene slipes, men det må skje om natten.

Tåler ikke spenningen

Den gamle sliperen tåler bare 900 volt i kjøreledningen. Når de nye vognene er ute i sporet, kan spenningen komme opp i 1000 volt.

Bybanevognene genererer strøm under bremsing, og sender den ut på kjøreledningen til andre vogner som ikke bremser.

— Når avgangene er med fem minutters mellomrom, regner vi med å spare mellom 20 og 30 prosent strøm, sier Potter.

Men denne ekstra strømmen blir for mye for den gamle sliteren fra Hannover.

Slipesteiner blir plassert i en slags holder under vognen. Svære vanntanker sørger for passelig trykk mot skinnegangen.

Kan en 70 år gammel vogn gjøre jobben? Fortell hva du mener.

ENTUSIASTEN. Atle Ingebriktsen arbeider for både Bybanen og museumstrikken på Møhlenpris. Han husker sist en slik maskin var i bergen. FOTO. Jo Hjelle
PUSSE, PUSSE. Her ligger pusseklossene ned mot skinnen.