— Pakkene inneholder nødvendig informasjon om enkel førstehjelp, i tillegg til en oppblåsbar Anne-dukke til å øve på, sier regionsjef Steinar Sellevold i Norsk Luftambulanse region vest.

Av 60.000 aktuelle barn, har skolene bestilt gratispakken til 55.000.

— Det synes vi er et veldig bra tall, og det blir enda bedre når hver enkelt elev lærer opp foreldre og søsken, sier Sellevold.

Luftveier det viktigste

Det er mange hjelpende grep som er bra å kunne, men Sellevold mener én ting er viktigere enn alle de andre.

— Luftveier, luftveier, luftveier. Det er det viktigste. Når folk ikke puster, må de ha hjelp for å overleve, sier Sellevold.

Erfaringen er at folk flest handler raskt hvis de for eksempel kommer over en person med en alvorlig kuttskade. Da tar de intuitivt grep for å stoppe blødningen.

— Men de fleste er mye mer engstelige når det er snakk om en person som ikke puster. Folk er redd for å gjøre noe galt, påføre folk nakkeskade for eksempel. Men konsekvensen av ikke å gjøre noe, er mye, mye verre, sier Sellevold.

Han er sikker på at dersom Edle Smørdal hadde stusset på hva hun skulle gjøre da hun fant datteren livløs, ville utfallet blitt et annet.

— Her snakker vi om sekunder. Etter bare et par minutter begynner det å gå virkelig galt med pasienten, forklarer Sellevold.

Derfor er han bekymret over ferske tall som viser at bare 26 prosent av oss vet hva vi skal gjøre hvis vi kommer over en person som har mistet pusten.

- Puls på en tømmerstokk

— Skal man kjenne etter puls?

— Nei. Folk som er stresset kan kjenne puls på en tømmerstokk. Det er vanskelig å ta puls, derfor er det bare å starte med kompresjoner og innblåsninger når pasienten er livløs og har sluttet og puste, sier Sellevold.

Han mener at hjelpen også har en psykologisk viktig effekt.

— De som ikke har gjort noe, plages gjerne av dårlig samvittighet hvis det går galt. De som faktisk har gjort noe, kan lettere slå seg til ro med at de gjorde i hvert fall det de kunne.

Sellevold minner også om at helsepersonellet som svarer på nødnummer 113 kan gi nødvendige råd.

— De kan for eksempel veilede en skrekkslagen mor som ikke aner hva hun skal gjøre, og gi konkrete beskjeder, tipser Sellevold.

Det er dessuten et poeng å varsle fra en fasttelefon fremfor en mobiltelefon. På den måten er det enklere for AMK å spore hvor samtale kommer fra, hvis det er uklart eller forvirrende hvor ulykken har skjedd.

— Det er veldig mange som ringer til oss og vil gå kurs i førstehjelp når de allerede har opplevd en ekstrem situasjon. Målet er selvfølgelig at flest mulig skal være forberedt før ulykker skjer, sier Sellevold.