Tallet som offentliggjøres i den nye Tilstandsrapporten for utdanningssektoren i Hordaland er oppsiktsvekkende høyt. Ressursene til delingstimer er redusert årlig siden 1999, men var særlig sterk det siste året. Antallet delingstimer er kuttet med hele 8,7 prosent fra høsten 2002 til 2001, bare i Bergen er det kuttet 25.000 delingstimer. Nå ser vi klart at mindre penger til kommunene rammer elevene direkte.

Følge nøye

— Jeg vil følge dette særlig nøye i årene fremover. Ressursene er avgjørende for en god skole, sier utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde til Bergens Tidende. I rapporten skriver hun at det er vanskeligere å legge til rette for elever som med mindre tiltak kunne fått en bedre hverdag. Vi snakker om delingstimer når en ekstra lærer settes inn en time for å dele klassen. Timene gir lærerne langt bedre mulighet til å hjelpe enkeltelever som strever litt i noen fag. I går var vi til stede i timen da klasse 4 B på Kringlebotn skole ble delt. Halve klassen gikk til valgfrie aktiviteter på SFO, mens resten hadde god tid sammen med læreren.

— Timen gir oss bedre mulighet til å sette oss ned og hjelpe det enkelte barn. Vi kan snakke direkte med barna, prate om ting de ikke forstår og gi masse ros, sier lærer Grethe Steen. For store klasser er slike timer helt avgjørende.

I Fjell, Askøy og Stord har kutt i delingstimer ført til at flere elever har søkt om spesialundervisning. Det har ikke skjedd i Bergen.

Få bruker prøver

For få skoler gjør bruk av karakter- og læringsstøttende prøver, mener Utdanningsavdelingen. Bare halvparten av skolene med ungdomstrinn bruker slike prøver i engelsk og matematikk og kun en tredjedel bruker temaprøver i norsk. Utdanningsdirektøren utfordrer i større grad kommunene til å bruke kartleggingsprøver for å bedre leseferdighetene.

— Hva gleder du deg særlig over i skolen?

— God kvalitet preger skolene i Hordaland. Mange gir mer fleksibelt tilbud til elevene. Flere undersøkelser viser at elevene trives godt og får et godt tilbud, mener Kjellbjørg Lunde.

— Hva bekymrer deg?

— Samfunnskaken skal deles på så mange. Her er flere grupper som trenger omsorg, ikke minst eldre og syke. Men når rammene til skolen reduseres, får det uheldige konsekvenser, innrømmer hun. Utdanningsavdelingen har merket seg at 13 av 33 kommuner ikke bruker resultater fra den skolebaserte vurdering i arbeidet med å følge opp skolene. Utdanningsdirektøren stiller spørsmål ved tidsbruk og kompetanse på kommunenivå når dette viktige arbeidet ikke blir fulgt opp overfor skolene.

Kommunene får ros for samarbeid med universitet og høyskoler om kompetanseutvikling for lærerne. Det bemerkes imidlertid at bare 20 prosent får lengre kurs. 80 prosent har fått kurs som varer fra en til fire dager. Mens 800 lærere har fått kurs i norsk, har bare 86 fått etterutdanning i engelsk.