Regnet bøtter ned når vi kommer. Ironien plasker på Bergens tørreste sted.

Helikopterblader og flymotorer bråker bakom trærne. Over skyene skinner solen, men det er her nede vi lever. Et voksent par stopper bilen, bærer pose etter pose med matvarer over i en liten båt. De er glad det aldri ble bygget vei ut til hytten på Bjorøy.

Regnet pøser videre. Bussen fra flyplassen stopper på kaien, ingen passasjerer går av eller på.

Sjåføren venter på avløsning. Han er halvt rumensk, halvt italiensk og nyfrelst nordmann nok til at fiskestangen ligger klar i bilen. På med regntøyet, hiver nøklene til en kollega, kommer seg ut på svaberget og slenger sluken uti. Der ute passerer danskebåten, på vei til nye motorstopp. Store bølger bryter mot land, men Mirko drar opp en tom krok gang etter gang.

— Se, roper han.

— En makrellstim! Men jeg har ikke rett sluk.

Regnet bøttet ned da vi kom. Regnet bøtter ned når vi drar. Vi må vel alle fiske med den sluken vi har.