— Jeg ble tidlig bonde. Far døde da jeg var ti år, sier Dagfinn Blindheim (86). Med ett var det bare han og moren. Guttungen måtte begynne i arbeid, slik er det ikke i dag. Verre skulle det bli.

— Mor døde i 1942, tre uker før jeg ble konfirmert. Det var ikke noen grei opplevelse.

Dagfinn flyttet inn hos kjentfolk. Naboene forpaktet gården til han ble myndig. I 1945 begynte han i Statens vegvesen, der ble han i 43 år. Om vinteren sto Dagfinn bakpå lastebilen og strødde sand utover veiene. Slikt behøvdes ikke da han var barn.

— Vi gikk på skøyter på hovedveien til Kyrkjekrinsen skole. Det var ikke noe trafikk eller strøing den gang. Under krigen var det ikke biler på veiene.

En sjelden gang flommet elven over og frøs til. Da kunne man stå på skøyter på jordene, også.

— Her er en temmelig kald plass. Vi har hatt tretti minusgrader. Da er det bare å holde hodet inntil ovnen og fyre godt. Dyrene? De greier seg, så lenge de får mat. Kulden kan være en ulempe, men det går nå helst bra.

BLINDHEIM: På Arnavegen kan bilene suse forbi med kupévarmer og luftkondisjonering. Da Dagfinn Blindheim vokste opp var det knapt nok biler i Bergens kaldest krok.
KNUT EGIL WANG