Kurt Oddekalv har gjort seg kjent som miljøkrigeren som snakker rett fra leveren. Det har gjort at noen er skikkelig sure på ham, som eksempelvis ledelsen ved veikontoret, oppdrettere og oljeindustrien. Men det gir han blaffen i. Det er til og med noen som har truet ham på livet, men hvem vil han ikke fortelle.

– Veikontoret bare hater meg, for vi har ribbet dem for mye makt.

Med «vi» mener han Norges Miljøvernforbund som han stiftet i 1993.

Han kjører på brukt frityrolje i stedet for diesel, han bygger ny hurtigbåtkatamaran med helikopterdekk, fargekanon og miniubåt. Alt betalt av sponsorer.

Han er lynraskt på plass når naturen blir skadet. Sist i Sløvåg.

Han roper ut, og det gjør at noen boikotter ham. Men også det gir han blaffen i.

– Det er mange ganger tøft dette yrket, men vi må bare stålsette oss.

Han og Norges Miljøvernforbund har oppnådd å påvirke. De kurser bedrifter, målet er å oppnå nullutslipp. Han har jobbet mye med byggeindustrien, og er fornøyd med resultatet.

De neste han tenker å angripe er oppdrettsindustrien. Til det trenger han den nye båten som bygges ved Fjellstrand.

Miniubåten skal han bruke til å avdekke «all jævelskapen» under oppdrettsanleggene.

Litt nordlending

Kurt Oddekalv vokste opp på Senja.

– Jeg hadde en problemfri barndom. Det var vakkert der, jeg husker roen, stillheten, det blå lyset.

Nordlendingene er kjent for sine friske uttalelser, så det er kanskje derfra han har dette.

– Jeg tror det er en mening med ting, jeg hadde aldri hatt denne jobben uten oppveksten min.

Faren var sjømann, han så Kurt lite til. Kurt bodde med mor, mormor og morfar.

– Vi levde av de gaver jorden og havet delte med oss. Vi gikk aldri tur uten at det hadde en mening, vi plukket bær, hentet ved, sanket egg, fisket. Naturen er gavmild bare vi passer på den.

Så flyttet de til Bergen, og han begynte på Kaland skole i 2. klasse.

– Jeg ble mobbet hver dag, men ble en mester i nærkamp.

25 år gammel ble han tent for miljøkampen.

– Hvorfor?

– Jeg vil at mine barn skal ha retten til å fiske en frisk fisk i sjø eller ferskvann, slik jeg fikk. Dessverre har jeg ikke nådd målet, og er redd jeg ikke vil klare det heller, for mennesket er altfor grådig. De farligste er økonomene. Vi skulle sprengt NHH i luften. Det er helt vanvittig hvordan vi forgifter havet og fjordene våre, se bare på oljeindustrien i Nordsjøen. Jeg er bare en liten brikke, men jeg har prøvd. Likevel greier jeg å være lykkelig. 11. august skal jeg gifte meg med Elin, min av-og-på-kjæreste gjennom 23 år.

Fire forskjellige

– Hvor mange barn har du?

– Fire. Med fire forskjellige kvinnfolk. Elin har to barn, mine fire er Ruben på 23, han er også tømrer, Odin er 15, Mathilde Victoria 8 og Gyda 13. Jeg har en fantastisk flott familie.

Kurt Oddekalv har fremdeles tømrerfirmaet sitt, det er godkjent som opplæringsbedrift. Han har lært opp seks tømrere siden 1993. Ruben er en av dem.

– Barn er flotte, men det er et stort ansvar. Eg har sagt til de at eg er jævla hissig, men vi kommer langt med å si unnskyld. Jeg prøver å lære de opp til å klare seg sjøl, og til å beholde undringen i seg. Ungene skal lære å skjære seg, falle i vannet, dette ned fra et lite tre, å slåss uten å skade hverandre, gå barnbeint på småsteiner. Mine unger har lært å skyte med bil og bue, luftgevær og hagle, og også hvor farlig dette kan være. De lærer at vi spiser dyrene. De skal lære hvordan livet og naturen er.

– Noen kjerringer har sagt at den mannen er jo helt forferdelig, det får være. En gang tok jeg ut sikringen til barnerommet.

«Vi har ikkje lys.»

«Nei, dokkar har brukt opp strømmen, det er helt tomt.»

– De gikk ikke helt på den, men etter det har de alltid slått av lyset etter seg. Det fungerer praktisk.

KURT ODDEKALV forbereder seg til krig på flere fronter. Oppdrett er en av dem. 50-åringen er fortsatt full av krefter.

PÅ PLASS: Kurt Oddekalv rykket selvfølgelig ut da «Server»-forliset ført til oljelekkasjer som tok livet av sjøfugl.
Amundsen, Paul S.