DET VAR MANDAG formiddag 5. november 2001. Paul Arlidge hadde kommet fra Sotra til Seoul for å hente familiens andre barn fra Sør-Korea. Det var hektisk og spent stemning i gangen hos Holt Children Service i den koreanske multimillionbyen. Paul var klar til å ta med sin lille sønn hjem til en søster og mor på Kleppe i Sund.

Han hadde kjøpt presanger til sønnen. Gutten ble født i slangens år, ifølge koreansk kalender, så den nybakte pappaen hadde handlet inn leker og suvenirer med slangemotiv.

Øyeblikket var kommet, den lange ventetiden var over.


Venter du på å adoptere? Da ønsker bt.no å komme i kontakt med deg. Send oss en e-post eller ring 02211.

Les også:

Adopsjon fra utlandet halvert

FOSTERMOR Lee kom med Pauls sønn hengende på magen. Paul fikk Kang Nam-Kyoo, født 22. april 2001, i armene. Løftet ham stolt i været. En frisk plugg, var han.

Den 50 år gamle fru Lee hadde gitt Pauls sønn god omsorg og nærhet de første seks måneder av guttens liv.

Fostermor var rørt og gråt en skvett.

Den lille smilte. Pappa Paul strålte.

Så bar det inn i den ventende taxien. Det var tid for et endelig farvel, en ny start. Den erfarne fostermoren tørket enda flere tårer. Inne i bilen kom også Pauls tårer. Reisen hadde begynt for han som skal hete Paul Magnus.

Han hadde fått en familie.

HJEMME ventet mamma Ingela og storesøster Rosanna, en skjønn datter som paret hadde hentet sammen samme sted i Seoul tre og et halvt år tidligere.

Lærer Paul Arlidge og musiker Ingela Øien traff hverandre på Banff School of Arts ved Rocky Mountains i Canada i 1986. Bergensfødte Ingela hadde studiepermisjon fra jobben i Bergen Filharmoniske Orkester, canadiske Paul studerte musikkteater. To år senere giftet de seg i Bergen. Kjøpte seg et falleferdig hus på en fire mål stor tomt på Kleppe i 1992, de ville bygge et trygt og fredelig hjem på landet.

De hadde ønsket seg barn i mange år, før de bestemte seg for å adoptere. Rosanna kom etter en adopsjonsprosess på ett år og fem måneder.

Nå kom Paul Magnus etter ett år og ti måneder.

FLYTUREN hjem fra Seoul gikk fint. Det var mange som ville hjelpe, til og med businessmenn i dress på vei til Europa.

Sent om kvelden, nærmere halv tolv, den 6. november sto de på tunet hjemme på Kleppe. Familien var blitt til fire. Paul Magnus var lys våken. Klar for en ny dag, et helt nytt liv. Mamma Ingela var oppe med ham hele den natten. Den neste måneden skjermet familien seg fra omverdenen. For å finne roen, freden, nærheten og tryggheten sammen med det nye familiemedlemmet.

DET VAR EN STOR følelsesmessig overgang for storesøster Rosanna å få en lillebror. Hun reagerte med både stolthet og glede, men vil være litt baby, hun også, den første tiden.

Pappa Paul fikk en e-post fra Rosannas fosterfamilie en måned etter at de kom hjem fra Seoul. De lurte på hvordan det gikk etter at Rosanna fikk en liten bror. Fosterfamilien er en liten del av Rosannas historie, så Paul og Ingela ville holde litt kontakt. Foreldrene bestemte seg også for å ta vare på alle adopsjonspapirene, bilder og gaver fra Korea. Slik at de kunne vise ungene alt den dagen de skulle begynne å undre seg. Paul og Ingela vil ikke gjøre for mye ut av barnas koreanske side, men heller ikke for lite. Alt skal få komme naturlig.

Paul sendte e-post tilbake til Rosannas fostermor etter at lillebroren var kommet. Alt sto bra til. Rosanna var stolt storesøster.

Noen måneder senere skulle det likevel skje noe som ga hele familien en ny stor utfordring.

Historien fortsetter her.

REISENS BEGYNNELSE: Pappa Paul Arlidge har akkurat fått sønnen fra fostermoren på Holt Children Service i Seoul, en vakker høstdag i 2001.
Rune Sævig
SISTE SJEKK: Saksbehandler Lee Eun-Jeong sjekker at alt er i orden i baksetet på drosjen.
Rune Sævig
TÅRENE KOMMER: Paul slipper følelsene løs på vei til flyplassen, sønnens lange reise har begynt. Hjemme på Sotra venter mamma og storesøster.
Rune Sævig