Startskuddet for en av de aller største rettssaker i norsk arbeidsliv går tirsdag i Asker og Bærum tingrett. Om lag 375 tidligere Braathens-ansatte er med på søksmålet, deriblant 45 som jobber på Flesland. De kjemper for å beholde ansiennitet, lønn og stillingsrammene sine etter at de ble overført til SAS da oppkjøpet ble gjennomført våren 2002.

Saksøkerne hevder at både SAS— og Braathens-ledelsen forsikret at de skulle få beholde sine rettigheter og ansiennitet. Det motsatte skjedde, mener sekretær Christian Heitmann i den LO-tilsluttede Flyarbeiderforeningen. Heitmann er også blant saksøkerne og blir partsrepresentant i retten.

700 Braathens-medarbeidere valgte å ta sluttpakke etter oppkjøpet. 1100 måtte gå, og mange måtte ta til takke med reduserte stillinger i SAS. Dette er klare løftebrudd, hevder de tidligere Braathens-ansatte.

De fleste av saksøkerne er i dag ansatt som bakkepersonale i SAS. Men om lag 60 av dem fikk ikke nye jobber etter å ha sagt farvel i Braathens. De ble i stedet plassert i Braathens jobbank, men mistet i virkeligheten arbeidet til tross for at de hevder de fikk løfter om det motsatte.

— Vi er kampklare. Dette er ikke bare en viktig sak for oss, men også for hele norsk arbeidsliv. Taper vi, er det nemlig fritt frem i behandlingen av ansatte i bedrifter som blir kjøpt opp. Da er ikke loven som regulerer oppkjøp av virksomheter verd papiret den er skrevet på. Denne loven skal jo nettopp sikre arbeidstakernes rettigheter, legger Heitmann til.

Ifølge Heitmann finnes det solid dokumentasjon på at ledelsene i SAS og Braathens forsikret at de som fulgte med over i SAS, skulle få beholde sine rettigheter.

Heitmann mener at de 45 ansatte på Flesland er blant de saksøkerne, som har den beste saken mot SAS. SAS har i ettertid måttet ansette langt flere bakkeansatte enn det selskapet sa det var behov for da oppkjøpet ble gjennomført, og bemanningsplanene lagt, sier han.

Det er satt av tre uker til rettssaken.