Advokat Siren Preto, som er involvert i et trettitalls erstatningssaker i etterkant av Giardia-epidemien, sier at manglende dokumentasjon er i ferd med å bli et problem i forhold til erstatningssakene.
Har ikke bevis
- Det etterspørres dokumentasjon fra forsikringsselskapets side på at klienten virkelig har vært infisert av Giardia. I mange tilfeller er det ikke mulig å skaffe frem slik eksakt dokumentasjon, fordi analyseresultatene mangler. Prøvene som kunne ha vært det uomtvistelige beviset, eksisterer ikke, og ble heller aldri sjekket. Det kan bety mye ekstraarbeid og komplikasjoner i mange av sakene, sier Preto.
Hun belager seg på at det fortsatt kan ta lang tid før sakene er avsluttet.
Venter på eksperter
Det blir nå innhentet erklæringer fra to uavhengige spesialister, en ekspert på nevrologi og en på indremedisin ved to ulike sykehus.
- Vi venter spent på å se om de to ekspertene kommer til samme eller ulike konklusjoner i de enkelte tilfellene, sier Preto.
- Alle sakene er ulike og må behandles individuelt. Det mest interessante er å se hva ekspertene kommer frem til når det gjelder sammenhengen mellom Giardia-infeksjonen og ME (kronisk utmattelsessyndrom), som mange av mine klienter lider av, sier Preto.
Sprengt kapasitet
Smittevernoverlege Øystein Søbstad i Bergen kommune bekrefter at et stort antall prøver aldri ble analysert.
- I starten gikk anbefalingen ut på at alle prøver skulle bli analysert for å fastslå om det dreide seg om Giardia-parasitten, men da epidemien skjøt fart, skjønte vi fort at kapasiteten var for liten og at laboratoriet på Haukeland ble en flaskehals. Det var bakgrunnen for at vi etter kort tid gikk ut og sa at fastlegene ikke skulle konsentrere oppmerksomheten så mye om prøvene, men heller se på det kliniske bildet og diagnostisere ut fra det, sier Søbstad.
Kan ikke forveksles
Dermed ble mange tusen prøver kastet fra legekontorene.
- Hva har dette å si for dokumentasjonen i tilknytning til mulige rettssaker?
- Jeg skulle ikke tro det har så mye å si i det hele tatt. Vi har lange tradisjoner for å diagnostisere uten laboratorieresultater, og slike diagnoser burde ha like stor vekt. Særlig når det er snakk om Giardia. Denne sykdommen gir symptomer som ikke lett lar seg forveksle med andre mage og tarmsykdommer, spesielt når det gjelder varighet, sier Søbstad.
De fleste fikk diagnosen ut fra sykdomsbildet, og ble satt på Giardia-medisinen Flagyl.
Ser på helheten
Oslo-firmaet Riisa & co. håndterer Giardia-sakene for Gjensidige forsikring.
Advokat Jørgen Svartebekk i Riisa & co. sier at kjernepunktet i saken er å finne ut hvorvidt klientene er blitt smittet i forbindelse med Giardia-utbruddet.
- Dette spørsmålet vil bli vurdert fra sak til sak, sier han.
- Vi vil i hvert enkelt tilfelle ta hensyn til den samlete bevissituasjonen. Det betyr at laboratorietester er en viktig, men ikke nødvendigvis avgjørende del av våre vurderinger. I tillegg må vi se på alle andre elementer som kan være relevante. Kliniske diagnoser er også en viktig del av bevisbedømmelsen, i tillegg til all annen dokumentasjon, sier Svartebekk.
Nær 500 personer har søkt Bergen kommune om erstatning etter Giardia-utbruddet for fire år siden. Fremdeles kommer det inn en og annen søknad.
Hva synes du om kommunens håndtering av Giardia-epidemien? Si din mening i feltet under!
