KJERSTI MJØR

Drøyt 7000 mennesker her i landet kan forhåndstemme til presidentvalget i USA. Og Demokratenes mann i Norge mener stemmene fra velgere i Norge kan bli fingeren på vektskålen.

— Hver eneste stemme teller. Det så vi ved valget i 2000, argumenterer lederen i Democrats Abroad, og viser til at de fleste norsk-amerikanere stammer fra Wisconsin, Minnesota, Ohio, Washington State og Florida. Dette er såkalte vippestater.

Bergenseren og TV 2-mannen Davy Wathne er en av dem som kan stemme. Faren var amerikaner, og Wathne har både norsk og amerikansk statsborgerskap. Men det kunne ikke falle ham inn å bruke stemmeretten.

— Jeg stemte ikke i 2000, jeg kommer ikke til å stemme nå. Det ville være meningsløst, sier Wathne til BT.

— Jeg har ikke bodd i Florida siden 1951. Min verden er totalt norsk. Det ville være kunstig om jeg skulle prøve å påvirke det amerikanske valget.

Ikke alle tenker som Wathne. Interessen for å forhåndstemme i Norge har økt, og så langt har minst 3500 benyttet seg av retten, ifølge Democrats Abroad.

Vinneren tar alt

I USA er det ikke antallet stemmer totalt i landet som avgjør, men å vinne hver stat. Den som får flest stemmer i en stat, får alle valgmannsstemmene fra staten. Det er valgmennene som drar til Washington DC for å velge president.

Eksempelvis husker vi fra forrige valg at George W. Bush slo Al Gore med bare 537 stemmer i Florida, og dermed fikk alle de 25 valgmannsstemmene i staten.

— Noen hundre eller tusen stemmer kan altså avgjøre valgkampen. Hvis Kerry får ti stemmer mer enn Bush i Minnesota, vinner han hele staten, forklarer Olsen.

- Fjernt

For første gang i sitt liv har Ellen Sofie Grefsrud på Nattlandsfjellet stemt ved det amerikanske valget. Hun er født i Washington State, og er både norsk og amerikansk statsborger.

Hun stemte Kerry.

— Håpet mitt er at hver stemme teller. Jeg ønsker ikke at Bush skal vinne, og oppfordrer alle som har mulighet til å bruke stemmeretten sin., sier Grefsrud.