— De ligger nok rundt i oppganger eller andre lure steder. Noen har sikkert også fått overnatte hos bekjente. De finner en utvei i siste liten. Det er sjelden fare for livet. Men nå for tiden er det ille på grunn av den bitende kulden.

20 år som narkoman

Det er 47 år gamle Erik som forteller. I går var han heldig igjen. Fikk en av de 36 sengene på Frelsesarmeens midlertidige hospits på Grønneviksøren ved Store Lungegårdsvann. Selve julaften fikk han en av de seks plassene i Strax-huset ved gamle Florida sykehus. Overnattingsstedet for de tyngste sprøytenarkomane i Bergen.

Han er ofte heldig, Erik, for etter 20 år som hardt belastet narkoman har han ennå ikke måttet overnatte ute vinterstid.

— Det er vel ganske få som må ligge ute, sånn bokstavelig talt. Men det er alltid rundt 30 som ikke får plass på de offentlige stedene. De ordner seg fra dag til dag, forteller han, og får nikk fra andre beboere hos Frelsesarmeen. Dyrt å være husløs

— Men det er dyrt å være husløs, sukker 47-åringen.

— De trekker 540 kroner hvert døgn fra trygden min når jeg får plass hos Frelsesarmeen. I praksis blir det alltid mer enn jeg får utbe-talt. Derfor må alltid sosialen betale det jeg ikke klarer. Men det blir ingenting igjen til meg, sier han, og forteller om drømmen sin. Drømmen om å få behandling, komme seg bort fra narkohelvetet.

— Men det er ikke mulig å få hjelp uten at jeg har fast bopel. Og hvordan skal jeg få det? spør han.

Rødspritdrikkerne

På hospitset i går var det flest rødspritdrikkere. Få narkomane. Bestyrer Gerd Karin Fauske bekreftet overfor BT at hun måtte avvise flere i går. Det var ikke plass.

— Forleden måtte vi hente flere av rødspritdrikkerne i Møllendalsveien. De hadde dødd av frosten om vi ikke hadde fått dem inn, fortsetter Erik, som vil være anonym fordi han frykter at gjenkjennelse kan føre til at han aldri får seg leilighet.

— Ingen vil bo samme sted som en som meg. Derfor vil jeg ikke bli gjenkjent i avisen, sier han.

Selger narkotika

Han har klart seg uten rusmidler i tre døgn nå. Men vet at han ikke holder stort mer. Må ha rus. Og selger stoff for andre for å få penger til eget forbruk.

— Jeg hater å la unge komme inn i samme helvetet. Men det er eneste utvei. Må tenke på oss sjøl først. Sånn er det for oss løse fugler. Vi har ingen venner. Bare bekjente, sier han.

Bergens Tidende fant sent lørdag kveld en av dem som bokstavelig talt ligger ute. I et portrom der det siver litt varme ut. Da vi prøvde å få mannen i tale, tok han de få eiendelene han had-e, sendte noen eder etter oss, og la på sprang. Trodde vi var blant de mange som skulle jage ham vekk.

— Folk viser veldig liten forståelse for oss, sukker Erik.

EN AV DE HELDIGE: Erik (47) var en av de heldige, løse fuglene i Bergen i går. Han fikk sin egen «celle» hos Frelsesarmeen, for 540 kroner døgnet, trukket fra trygden. Men i natt er han kanskje ikke så heldig...
FOTO: JAN M. LILLEBØ