— Interessen for å sveve nær skyene er økende. Skal vi ta oss skikkelig av alle nye trenger vi ny startplass, topplandingsplass og et nytt klubbhus, opplyser Otto Baste, formann i Bergen Hanggliding og Paragliding Klubb. Han har vært med siden begynnelsen og er en av veteranene i luften.

140 medlemmer

Du ser oftest disse luftens venner over Ulriken og Unneland. Hangglidere har stive vinger, mens paraglidere er laget av tøyfiller. Klubben har i dag 140 medlemmer og interesse for sporten er økende. I Unneland finnes startplasser både på Vemånen, Skåldalsnipa, Tverrmeisa og Sletteggen. Klubben ønsker seg nå vei opp til Tverrmeisa. En 670 meter lang vei vil være tilstrekkelig. Og den kan anlegges uten skjæringer og fyllinger. I lengden blir det tungt å bære opp til 45 kilo utstyr opp til toppen. Kjørbar vei ville gjort det langt lettere å rekruttere nye.

— Følelsen av frihet og den flotte opplevelsen av naturen er noe av det beste med denne sporten, mener Børre Grønningsæter, også han en av veteranene. Å sveve i luften på leting etter oppdrift og god vind gir et og annet adrenalinkick. Dessuten er sporten ganske sosial. Vel svever de alene, men paragliderne lærer alltid av hverandre og driver sporten sammen.

Få skader

— Har dere hatt mange skader og uhell disse 30 år i Bergen?

— Nei. Selv har jeg bare brukket en arm. Flere skader seg på fotballbanen. Vi legger dessuten stor vekt på sikkerhet, understreker Otto Baste. Klubben har et fem trinns utdanningssystem i dag der elevene følges opp til de selv er trygge piloter.

Paragliderne spiller på lag med værgudene. Bare de mest erfarne får fly fra Ulriken. På grunn av flytrafikken kan de ikke gå særlig mye høyere enn masten. Alt fra ingen vind til frisk bris er best. Er forholdene gode lørdag, vil du se mange i svevet.

I SVEVET: Opplevelsen av frihet er spesiell. <p/>FOTO: TORSTEIN HAUGLAND