Underernæring blant pasienter i sykehus er vanlig. Beregninger fra 2000, basert på internasjonal forskning, viser blant annet at:

  • Mellom 30 og 50 prosent av pasientene er sannsynligvis underernært.
  • 280.000 sykehuspasienter har risiko for underernæring.
  • Dette fører til en ekstrakostnad på mellom 720 millioner kroner og 1.2820 milliarder kroner.Eldre og kreftpasienter

— Det er primært eldre pasienter og kreftpasienter som er underernært. Pasienter i norske sykehus blir stadig eldre, på lik linje med befolkningen ellers hvor antall eldre øker, sier forsknings- og utviklingsdirektør, professor Grethe S. Tell i Helse Bergen (Haukeland Universitetssykehus).

Nå starter sykehuset som det første i Norge med en ernæringsstrategi for pasientene.

— Vi har ingen grunn til å tro noe annet enn at bildet er det samme her som i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. Og dette gjelder hele landet, sier Tell.

I Sosial-og Helsedirektoratet er man svært positive til prosjektet.

— Vi er kjent med at underernæring er et problem i norske sykehus. Det er også vist at praksis rundt det å vurdere ernæringssituasjonen til pasienter i sykehus er for dårlig til tross for at vi kom med anbefalinger i 1995 om at alle bør veies ved innkomst i sykehus og deretter en gang i uken, sier seniorrådgiver Henriette Øyen i Sosial- og helsedirektoratet.

Nye retningslinjer

Hun opplyser at det er en ekspertgruppe i gang som skal komme med retningslinjer for forebygging og behandling av pasienter med ernæringsmessig risiko.

— Rapporten fra gruppen vil bli sendt på høring i løpet av høsten, sier Øyen.

Argumentene for å ta fatt i problemet med underernæring i sykehus er mange.

— Underernæring fører til redusert allmenntilstand. Det igjen kan forlenge sykdomsforløpet. Videre fører det til økt forekomst av komplikasjoner. Dessuten taper sykehusene store beløp årlig på grunn av dette. Det er ganske enkelt uøkonomisk, sier Tell.

Det fører også til at pasientene blir liggende lenger på sykehus og at de som blir skrevet ut kommer raskere tilbake.

Alle skal kartlegges

I det nye prosjektet på Haukeland skal alle pasienter som legges inn på sykehuset få vurdert sin ernæringsstatus. De vil først og fremst bli spurt fire spørsmål: Høyde og vekt slik at man kan regne ut om kroppsmasseindeksen er under 20,5. Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? Har pasienten hatt redusert næringsinntak de siste ukene. Er pasienten alvorlig syk?

Dersom svaret er ja på noen av disse spørsmålene, skal pasienten kartlegges mer omfattende for å finne ut om vedkommende virkelig er underernært eller er i risiko for å bli underernært.

Pasienter som vurderes dit hen, vil få utarbeidet en konkret ernæringsplan som skal sikre at de blir tilstrekkelig ernært.

Det etableres nettverk over hele sykehuset som skal sørge for at dette arbeidet følges opp på alle nivåer. - Hvordan vil pasientene merke dette?

Buffeer og fagfolk

— Tilgjengelighet til næringsdrikker blir bedre. Før måtte det bestilles fra apoteket. Nå kan avdelingene få det fra kjøkkenet. Dette gjøres elektronisk og tar ikke lang tid. Dessuten blir det billigere, fordi vi slipper påslaget fra apoteket, sier Tell.

Men det stopper ikke der. Som en del av arbeidet med bedre ernæring for pasientene planlegges det etablert bemannede buffeer i alle avdelingene. Der vil det stå kvalifisert personell som vil bidra til at måltidet blir sammensatt riktig og at det ser fristende og delikat ut.

Systemet gir fleksibilitet. Pasientene vil stå mer fritt til å velge når de vil ha mat.

— Poenget er at mange har dårlig matlyst. Da gjelder det å tilby mange små og innbydende måltider, sier Tell.

Dette er allerede testet ut i en avdeling og tilbakemeldingene fra pasientene er positive.

— For dem som kan stå opp fungerer dette som en kafé hvor de kan spise.

Rullende tilbud

I tillegg har sykehuset lånt en matvogn fra NSB. Den kjøres rundt og pasientene får tilbud om små mellommåltider. I vognen finner man både kaloribomber som muffins og vafler og mer sunne alternativer som smoothies og yoghurt.

Hovedmåltidene vil ikke bli lagt om. De er allerede ernæringsriktig og god, skal vi tro Tell.

— I dette opplegget ligger det også opplæring av både personalet og pasienter. Vi er overbevist om at resultatet først og fremst blir bra for pasientene, men også for sykehuset, avslutter Tell.