Etter «Server»-forliset ble det opprettet en egen mottakssentral på Sture-terminalen for å ta imot sjøfugl som ble skadet av oljen som lekket ut.

Mottakssenteret skulle i utgangspunktet kunne behandle 100 fugler samtidig, men bare 37 fugler ble behandlet. Kun 24 av dem ble sluppet ut i live etter rehabiliteringen på senteret. Det er et ganske lite antall, tatt i betraktning at mellom 3200 og 8000 sjøfugl døde av oljeskadene, ifølge de ganske usikre anslagene.

Ville avklare etter «Rocknes»

Kystverket bevilget 250.000 kroner til de frivillige som sto for arbeidet på mottakssentralen. I tillegg ble det nedlagt en betydelig gratisinnsats fra initiativtakerne. Både frivillige og organisasjonen Swan la ned mye arbeid uten at de fikk betalt for dette. De reelle kostnadene var i realiteten høyere enn de 250.000 kronene som ble bevilget av staten.

I Swans egen rapport slår de fast at det var problematisk å få inn fugler som kunne gå igjennom behandling, og at pris per fugl hadde gått ned om de hadde fått inn flere til behandling.

**WWF:

— Trenger skikkelige rutiner | Oddekalv:

— Direkte uvettig**

Også under «Rocknes»-aksjonen i 2004 ble det opprettet et senter for rehabilitering av sjøfugl. Den gang uten at staten var med på finansiere noe som helst.

Stein Byrkjeland, rådgiver hos Fylkesmannens miljøvernavdeling, sier at han allerede etter «Rocknes»-forliset ba om en avklaring på hvordan en skulle forholde seg til oljeskadet sjøfugl under slike aksjoner.

— Dette er ikke vårt ansvar, men vi påpekte at her burde en få en avklaring fra Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning. Når det hele står på kommer det alltid et press, sier Byrkjeland.

Store kostnader

Han legger ikke skjul på at kostnadene ved å rehabilitere sjøfugler er betydelige.

— Det er jo forskjellige måter å argumentere på. For å bevare artsmangfoldet har jo ikke dette særlig betydning, mens andre argumenterer med dyrevelferd, sier Byrkjeland.

Per i dag er det ingen statlig politikk at skadet sjøfugl skal behandles. Rutiner eller retningslinjer finnes ikke.

Byrkjeland understreker at det i mange andre land er en selvfølge at oljeskadet fugl skal rehabiliteres.

— Der stiller en ikke spørsmål om pris, like lite som en stiller spørsmål om prisen på å renske en oljefylt strand, sier Byrkjeland.

Han understreker også at resultatene fra prosjektet er ganske gode.

— At det er dyrt er udiskutabelt, men kompetansen til dem som gjør dette, er blitt veldig god. At behandling virker, er det nå liten tvil om, sier han.

Det bekreftes også gjennom Swan-rapporten. Selv om kun 37 fugler ble behandlet, kunne over 60 prosent av dem settes ut igjen etter oppholdet på mottakssenteret.

Vet ikke hva en gjør

Beredskapsdirektør i Kystverket Johan Marius Ly, sier at de foreløpig ikke vet hvordan de skal håndtere oljeskadet fugl ved neste oljeutslipp.

— Dette er det ikke bare vi som har ansvar for. Vi er i en dialog med Direktoratet for naturforvaltning, uten at vi er kommet til noen konklusjon, sier Ly.

— Vil dere bruke såpass mye penger på fuglevasking ved en ny aksjon?

— Det er litt tidlig å konkludere. Jeg vet faktisk ikke, sier Ly.

Gudrun Syrstad, rådgiver i Direktoratet for naturforvaltning, sitter i en arbeidsgruppe som vurderer saken.

  • Målet er at de forskjellige etatene skal komme til en enighet om hvordan vi håndterer lignende aksjoner i fremtiden. Vi har kommet ganske langt i arbeidet, men noen konklusjoner har vi ennå ikke, sier hun.

Nødvendig human behandling, eller sløsing med penger? Si din mening i kommentarfeltet!

KOSTBAR KLIENT: Staten har fortsatt ikke avklart om en skal behandle oljeskadet sjøfugl. Erfaringen fra fuglevaskingen etter «Server»-forliset viser at en betaler en høy pris for hver fugl som reddes.
Helge Sunde