— Lykkes vi, er det en kjempefjær i hatten, sier forsker Pål Puntervoll i Uni Research Miljø. - Mange har vært skeptisk til om det lot seg gjøre, legger han til.

Det handler om kampen mot ETEC, en variant av E-coli-bakterien, en av de vanligste årsakene til barnediaré i utviklingsland.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har tidligere anslått at ETEC er ansvarlig for 280- 400 millioner tilfeller av diaré og så mange som 300.000 dødsfall årlig.

Mangeårig jakt

ETEC er også den vanligste årsaken til turistdiaré.

Puntervoll forteller at forskere verden over har jaktet på en vaksine mot denne varianten av diaré siden 1980-tallet uten å lykkes.

I Bergen har en gruppe jobbet med det i fire år og har også tidligere fått støtte fra Forskningsrådet. Initiativet kom fra professor Halvor Sommerfelt på Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen, som leder prosjektet. Gruppen til Puntervoll er tilknyttet Senter for anvendt bioteknologi ved Uni Research og samarbeider med forskere i flere land. Arbeidet pågår i laboratoriet til Molekylærbiologisk institutt på Høyteknologisenteret.

Målet i sikte

Tildelingen på 24 millioner kroner fra Forskningsrådet gir prosjektet fire nye år. Puntervoll håper at de da har klar en eller flere vaksinevarianter for testing.

— Hvor langt unna er dere da en ferdig vaksine?

— Fra vi kan teste til vi har en vaksine som kan brukes i u-land, vil det gå i hvert fall fire-fem år.

En annen gruppe i prosjektet jobber med å finne en modell for å teste vaksinevariantene på mennesker.

— Vi har tidligere brukt medisinerstudenter som frivillig har latt seg smitte av diaré. Så lenge det pågår i kontrollerte former er diareen ganske ufarlig, og blir de ikke friske, får de antibiotika, sier han.

Skiller ut giftstoffer

ETEC er en variant av E. coli. Alle mennesker har former for E. coli i tarmene, der bakteriene har en viktig funksjon.

— Men ETEC koloniserer tynntarmen og skiller etter hvert ut toksiner som gjør at man får diaré. For de fleste medfører det bare ubehag, men for barn kan det være svært alvorlig, forklarer Puntervoll.

ETEC skiller ut to ulike toksiner (giftstoffer), ett varme-stabilt (ST) og et varme-labilt (LT). Disse forårsaker tap av vann og salter som igjen fører til diaré. I de mest alvorlige tilfellene oppstår en kolera-lignende sykdom med massiv uttørking. ST-toksinene gir i større grad sykdom enn bare LT.

- Overbeviser skeptikere

Puntervolls gruppe har satt støtet inn på ST, men det er flere nøtter å knekke på veien mot en ferdig vaksine.

For det første er ST-proteinet svært lite. Dessuten ser ikke kroppen på det som et fremmedlegeme, og da vil den ikke utvikle immunstoffer.

Å få kroppen til å skjønne at ST er et fremmedlegeme, kan gjøres ved å «koble» ST til noe som kroppen reagerer på, f.eks. LT-proteinet. Dette problemet er løst av forskere.

— Dessuten må vi endre vaksinen så den ikke lenger er giftig. Vi vil jo ikke at folk skal bli syke av å ta vaksinen. Dette gjør man ved å mutere toksinet, som består av 19 ulike byggesteiner. Da finnes det 19 ganger 19, altså 361 ulike kombinasjoner.

Puntervoll og hans kolleger har prøvd alle.

— Vi er i ferd med å overbevise skeptikere i vaksinemiljøet, som mente det ikke lot seg gjøre. Resultatene så langt er lovende. Men fortsatt gjenstår en god del arbeid. Uansett er dette en liten brikke i et komplisert sykdomsbilde, sier han.