— I og med at jeg ikke husker detaljene rundt håndbrekket og giret føler jeg det er vanskelig å si ja. Så nei, svarte 23-åringen på spørsmål fra dommeren.

Han er tiltalt for brudd på straffelovens §238, for «ved uaktsomhet, ved bruk av motorvogn, å ha forvoldt betydelig skade på legeme eller helbred», og for på brudd på vegtrafikklovens § 31, første ledd, «for å ha overtrådt bestemmelsen om at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende».

Hardt skadet

Ulykken som er grunnlaget for rettssaken skjedde 19. juni 2013, da 23-åringen var i et borettslag i Mårdalen for å levere post.

Ifølge tiltalen glemte 23-åringen enten å sette bilen i gir eller dra i håndbrekket da han forlot postbilen, slik at den begynte å rulle.

Som BT og flere andre medier har skrevet tidligere, ble Asbjørn Ellingsen og vaktmesteren i borettslaget klemt mellom postbilen og en traktorskuff. Begge ble hardt skadet.

Asbjørn Ellingsen måtte amputere begge beina kort tid etter ulykken. Vaktmesteren fikk store knusningsskader. Han ankom retten på krykker.

Springende punkt

Drøyt halvannet år etter ulykken er omfanget av skadene ikke ferdig utredet for noen av de fornærmede, opplyste bistandsadvokat May Britt Løvik i retten onsdag.

— Det springende punkt i denne saken er hvorfor postbilen begynte å trille, sa statsadvokat Liv Giertsen i sitt innledningsforedrag.

Advokat Tarjei Hovland, som forsvarer 23-åringen, var av samme oppfatning.— Jeg ber retten være oppmerksom på dette: Kan det være en alternativ forklaring til at postbilen startet å trille?

I sin forklaring sa den tiltalte 23-åringen at han kun hadde kjørt den aktuelle postruten i to uker da ulykken skjedde. Han husker ikke hvorvidt han satte bilen i gir eller trakk i håndbrekket før han gikk ut for å levere posten.

Uansett: Like etterpå smalt det. 23-åringen løp ut av oppgangen etter å ha hørt voldsomme skrik, og så med en gang at noe var veldig galt, forklarte han. Han var heller ikke i tvil om at tilstanden til Ellingsen var mest kritisk.

23-åringen ga selv livreddende førstehjelp til Ellingsen, samtidig som han hadde kontakt med alarmsentralen per telefon. I retten forklarte han seg om de traumatiske minuttene fra det smalt til ambulansen kom:

— Plutselig hører jeg ingenting fra Asbjørn lenger, det var ingen lyd, ingen bevegelse. Han var kritthvit i ansiktet. Samtidig så jeg på den tjukke, rosa dammen med blod, og da tenkte jeg at «her er det over». Jeg mistet alt mot, men tror jeg fikk beskjed i røret om å fortsette.

- Siste jeg hadde forestilt meg

23-åringen forklarte videre at han i timene og dagene etter ulykken gikk rundt med en «enorm skyldfølelse». Han var også svært usikker på hvordan det ville gå med de to som ble klemt mellom postbilen og traktorskuffen. Via en tredjepart fikk han imidlertid vite at Asbjørn Ellingsen ville snakke med ham og møte ham.

— Det var det siste jeg hadde forestilte meg, sa 23-åringen.

Ungutten, som i dag er student, forklarte at han gruet seg for å ringe Ellingsen.

— Når jeg til slutt ringer, så sier han «hallo, kamerat». Jeg følte en enorm lettelse med en gang. Jeg var både lettet over at han hadde klart seg og i tillegg hadde det perspektivet.

Det er satt av to dager til saken i Bergen tingrett.