Et høyt smell, etterfulgt av 1250 kubikkmeter med naturgass som steg rett til værs, utløste ved 11.30-tiden i går full utrykning til Gasnors mottaksanlegg på Spelhaugen i Fyllingsdalen. To personer fra Gasnor drev trykktesting da den eksplosive lekkasjen oppsto.

Eksplosiv

Spelhaugen huser stort sett næringsvirksomhet og offentlige kontorer, og flere hundre mennesker fikk derfor en ufrivillig pause fra jobb da alarmen gikk.

— Denne gassen er såpass brennbar og eksplosiv at vi valgte å evakuere hele området. Hvis gassen hadde blitt antent, så kunne dette blitt dramatisk, sier vakthavende sjef Tore Kallekleiv ved Brannvesenet i Bergen.Brannvesenet målte konsentrasjonen av gass i luften, og i løpet av en halv time kunne de fastslå at faren var over.

Mottakssentralen på Spelhaugen er et av Gasnors største anlegg for distribusjon av komprimert naturgass (CNG) i bergensområdet. Tall BT har innhentet viser at det er 208 større og mindre gassanlegg (over 0,4 kubikk) i kommunen. Verken nasjonale eller lokale myndigheter fører tilsyn med anleggene.

Eiers ansvar

— Det skyldes at ingen av dem er kategorisert som såkalte særskilte brannobjekter – på linje med bensinstasjoner, sier varabrannsjef i Bergen, Karl Otto Nesdal.Dermed er det utbygger eller eier som står som ansvarlig for det nødvendige vedlikeholdet.

—  Slik er det også for bensinstasjonene. Her er det oljeselskapene som er ansvarlige for det nødvendige vedlikeholdet, sier Nesdal.

Vurderer tilsynskrav

Varabrannsjefen sier det nå vurderes om slike anlegg, både gassanlegg og bensinstasjoner, skal registreres som særskilte brannobjekter.

Enkelte gassanlegg er likevel omfattet av tilsyn, fordi de står i forbindelse med bygg som er definert som «særskilte brannobjekter», for eksempel skoler, sykehjem, sykehus og lignende.

Alle utbyggere plikter å melde inn alle anlegg over 0,4 kubikkmeter. Dette registreres hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som i sin tur videreformidler oversikten til det lokale brannvesenet.

Ukjent årsak

Kommersiell direktør Trude Gullaksen i Gasnor sier til BT at hun ikke har opplevd lignende siden selskapet begynte å levere naturgass for elleve år siden.

— Vi ser veldig alvorlig på hendelsen, og har allerede varslet myndighetene slik vi skal ved uhell, sier Gullaksen.

— Har dere funnet ut hva som var årsaken til bruddet som førte til lekkasjen?

— Det kan jeg dessverre ikke si noe om ennå. Vi har tatt vare på delene til koblingen som sprakk, og vil sende dem inn til et laboratorium for å få dem analysert. Det kan fort ta flere dager før vi får klarlagt den eksakte årsaken, sier hun. Ifølge senioringeniør Arne Dybwad ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), er CNG en meget brennbar gass, som antennes lett.

En gnist er nok

— Det skal bare en gnist eller høy temperatur til, altså over 500 grader, så antennes gassen. Da vil den brenne som en kraftig fakkel, og utvikle svært høy varme som kan være til fare for brennbare omgivelser, som for eksempel hus eller biler, sier Dybwad.

Trude Gullaksen i Gasnor mener imidlertid at svært mye skulle ha gått galt for at gårsdagens lekkasje skulle ha utviklet seg til et branninferno.

— Dette skjedde inne på et sikret anlegg, hvor det ikke finnes tennkilder. Det skal foreligge helt spesielle omstendigheter for at gassen skal antennes. Det må være et spesielt forhold mellom luft og gass, og du må ha en tennkilde, sier Gullaksen.

Det mobile gassforsyningsanlegget i Fyllingsdalen er ikke bemannet, men Gullaksen mener likevel at sikkerheten er ivaretatt på en god måte.

— Hvis det skulle oppstå feil, som for eksempel trykkfall eller lekkasjer, vil dette utløse en alarm som sender varsel til en beredskapstelefon. Denne telefonen er bemannet 24 timer i døgnet. Da rykker vi ut dersom det er behov for det. I tillegg så sjekker operatørene at alt er som det skal hver gang tankene fylles opp, sier Gullaksen.