«Prognose 2008 per resultatenhet» heter dokumentet. For dem som misliker røde tall i regnskapet er regnearket fra Bergen kommune lite lystelig lesing. Underskuddene kommer nemlig tett som hagl.

Tallenes tale er klar:

  • 20 av 23 kommunale sykehjem styrer mot underskudd i 2008.
  • Verst er det på Bergens nyeste og flotteste sykehjem. Løvåsen ligger an til et underskudd på knapt ni millioner kroner.
  • Samtlige hjemmesykepleieområder styrer mot solide underskudd. I Åsane og på Landås er overforbruket størst, men millionene triller ut også i resten av byen.
  • Samlet sett ligger hjemmesykepleien og sykehjemmene an til et underskudd på langt over 60 millioner kroner. Tallene sier ikke noe om budsjettallene ved Bergens mange private sykehjem.
  • Totalt styrer byrådsavdeling for helse— og omsorg mot et underskudd på knapt 130 millioner kroner. 32 millioner av dette skyldes at kommunen velger å ta økningen i de private institusjonenes pensjonskostnader.Skal evalueres

I budsjettforslaget for 2009 legger byrådet opp til en økning i rammene til helse og omsorg på rundt 50 millioner kroner fra budsjettet for 2008. Det er langt unna å dekke inn årets overforbruk.

Finansbyråd Christine B. Meyer (H) er langt fra komfortabel med situasjonen, men mener det er mulig å videreføre aktivitetsnivået fra 2008 også neste år med det budsjettet som er lagt. Hun vil ikke varsle konkrete kutt.

— Men vi er nødt til å gå grundig igjennom hele sektoren neste år. Blant annet må vi se på omfanget av tjenester vi tilbyr. Vi kan ikke legge oss på et høyere nivå enn andre kommuner, sier Meyer, som også varsler en ekstern evaluering av dette tjenesteområdet neste år.

I opposisjonen undres en over det manglende samsvaret mellom budsjett og forbruk.

— Tallene viser at aktivitetsnivået i 2008 er betydelig høyere enn det de har lagt inn for budsjettet for 2009, sier Terje Ohnstad, gruppeleder for Aps bystyregruppe.

— Det blir en aktivitetsnedgang neste år. Det ligger helt åpenbart i kortene. En skal ikke gå særlig nøye inn i tallene for å se det.

Finansbyråd Christine B. Meyer (H) er svært lite komfortabel med situasjonen.

— Har dere kontroll?

— Vi har vel kontroll, men vi kan ikke leve med at helse og omsorg spiser mer og mer av budsjettet, sier Meyer.

Deler bekymringen

Blant forklaringene på det økte forbruket i eldreomsorgen, er at det er blitt flere eldre over 90, og at eldre som ligger på det siste i større grad ønsker å bo hjemme sine siste dager.

— Begge deler øker kommunens kostnader, men ikke på noen måte nok til å forklare de store budsjettavvikene, sier Terje Ohnstad.

At det er blitt flere eldre, burde uansett ikke komme som noen bombe på byrådet, mener opposisjonen. Det har befolkningsprognosene vist i lang tid.

— Så stor endring i helsen til de eldre har det heller ikke vært på det trekvart året som har gått siden budsjettet ble lagt. Verden kan ikke forandre seg slik på den tiden. Ikke tale om, sier SVs gruppeleder, Oddny Miljeteig.

— Det er vanskelig å se andre troverdige forklaringer enn at dette området er kraftig underbudsjettert. Jeg er forferdelig bekymret.

Finansbyråd Meyer deler bekymringen over budsjettsprekken. Ikke minst med tanke på at Bergen ennå ikke har begynt å kjenne skikkelig på eldrebølgen.

Meyer mener at de nå burde bruke tiden på å forberede det økede omsorgsbehovet som vil komme.

— Vi må unngå at de andre tjenesteområdene blir rammet av overforbruket i helse og omsorg, sier Meyer.

Nettopp det frykter Miljeteig skal skje.

— Det skjer jo en forrykking av budsjettet, og når noen får mer, er det andre som får mindre, sier hun.

— Er det mangel på styring i helse og omsorg, blir det andre som må blø.

Si din mening om saken her.

Helge Skodvin