22. september 1994 ble Nordhordlandsbrua åpnet av kong Harald. Da hadde man allerede i 35 år diskutert mulighetene for å komme seg fra Lindås til Åsane uten ferge — «denne fjorden som ingen trudde kunne kryssast», som BT skrev samme dag som åpningen.

I åpningstalen slo kong Harald fast at broen var etterlengtet og ønsket av mange, og at det derfor var godt å registrere at resultatet var blitt så vellykket. Men kongen la heller ikke skjul på at det var mange og delte meninger om den:

ÅPNINGEN: Etter 35 år med diskusjoner og politisk dragkamp ble Nordhordlandsbrua åpnet 22. september 1994. ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ

— Salhusfjorden er dyp, og det kan være stormfullt på disse kanter. Men det er ikke bare på fjorden bølgene har gått høyt. Både fra miljøvernhold, næringslivet og sjøfarten har det vært sterke innsigelser mot broen. Heller ikke navnet «Nordhordlandsbroen» har hatt en lett fødsel. Men dette betyr at broen ikke er likegyldig, at den engasjerer og har stor innvirkning på manges hverdag, sa kongen, som også poengterte at Flatøy har en lang historie som et knutepunkt for reisende.

— Også broen har en lang historie, og at den er etterlengtet og ønsket av mange, viser lokalbefolkningens økonomiske bidrag både gjennom forhåndsavgift på fergene og bompenger i mange år fremover. Da er det godt å registrere at resultatet er blitt så vellykket, sa kongen.

I BTs leder samme dag som åpningen, «Endeleg landfast», het det:

«No står vi endeleg ved målet. Så får vi samstundes sjå det ironiske i at altfor mykje av debatten har krinsa om sjølve namnet. Folket både i byen og på Strilelandet har levd med «Salhusbrua» i ein heil generasjon alt. Det er derfor ikkje det minste rart at eit stort fleirtal av dei som ringde til Bergens Tidende tysdag meinte at dette gode, innarbeidde namnet burde leva vidare. Det har med kjensler og tradisjon å gjera. I offisiell språkbruk er det likevel «Nordhordlandsbrua» som vert namnet, enten ein likar det eller ei. Strilane er vinnskipelege menneske. Dei venjer seg til det nye når det først er kome.»

Det ble også understreket at den gamle drømmen om å knytte Vestlandet sammen fra nord til sør ikke er oppfylt ennå:

«Store delar av oppgåva er løyst. Mellom Kristiansand og Kristiansund står det att berre få ferjesamband. Men dei få er dei største, og dei vanskelegaste: Kryssinga av dei største fjordsystema vi har på Vestlandet: Bjørnefjorden og Sognefjorden. Det er storverk att til neste generasjon også!»