ANNE MYKLEBUST ODLANDp/> — Det er virkelig grovt fra Postens side. Da jeg her en dag fikk Visakortet og pinkoden til Marianne, leverte jeg det i banken. To dager senere lå det i postkassen min igjen, sier Marianne Birkeland.

I forgårs kontaktet hun sin navnesøster på telefon, og i går møttes de to for første gang. Marianne ga Marianne en bunke post i hendene, blant annet forfalte regninger.

— Det er forferdelig ille. Marianne Birkeland har returnert posten min, men den har aldri kommet frem til meg. Jeg vet rett og slett ikke hva som har vært på avveie. Det er forferdelig ekkelt, sier den av Mariannene som i perioder har vært mer eller mindre postløs.

Inntil torsdag kveld var hun intetanende om all posten hennes som har vært på avveie i en toårsperiode.

— Innimellom har jeg stusset over at jeg har mottatt purringer og inkassovarsler, og regninger på bokklubb-bøker jeg aldri har mottatt. Jeg anser meg selv som en person som har orden på økonomien, og det er ikke noe hyggelig å vise seg som en dårlig kunde som ikke betaler regningene sine, sier postløse Marianne Birkeland og tilføyer: Det er ikke akkurat en lett løsning å ringe kreditor å si: «du, jeg har ikke fått regningen, jeg».

Lettet

— Jeg er bare utrolig lettet over at hun som har fått posten min er en sympatisk person. Man skal ikke være mye drittsekk for å utnytte et visakort og pinkode, sier postløse Marianne.

Mariannene ser på hverandre, og de ler faktisk ganske godt oppi det hele. Begge har lyst halvlangt hår, beige genser, lyse olabukser, brune sko - og bursdag den 21. - henholdsvis i april og i oktober. Utad er det nesten bare fødselsåret og høyden som er forskjellig.

— Det står ikke noe om høyde på et bankkort, og jeg har annen legitimasjon på at jeg er «Marianne Birkeland». Jeg kunne fint levd godt på ditt bankkort, sier Marianne til Marianne.

Marianne titter raskt gjennom bunken med post hun har fått i hendene, noe er åpnet, andre brev er fremdeles uleste.

— Jeg må innrømme at mye har gått i bosset. Men etter hvert har jeg lært å se hva som er til deg, sier postbudet Marinne.

Posten med på flyttelasset

Det er to år siden Marianne begynte å få feil post. Flere ganger har hun klaget til Posten. Likevel har tabben vedvart, også til tross for at jentene aldri engang har hatt samme gateadresse, ikke engang samme postnummer.

— Jeg har flyttet mye, men har alltid meldt om varig omadressering. Posten til Marianne skal jo virkelig ikke måtte flytte med meg. Til og med til Nord-Norge kom posten henens, sier Marianne som etter hvert vet litt av hvert om navnesøsteren sin.

— Jeg fikk et klissent julekort, tydeligvis fra en gamlekjæreste, for to år siden. Det var da det begynte. Så fikk jeg regning på en peis til 12.000 kroner, og her i mai fikk jeg en pakke med to knuste glass. Da jeg åpnet kortet stod det «Til brudeparet - Gratulerer!» sier Marianne til Marianne.

Uforbeholden beklagelse

Informasjonssjef i Posten, Eivind Rossen, kan bekrefte at kundeservice har mottatt flere henvendelser og klager fra den av Mariannene som stadig mottok den andres post. Først i forgårs fikk hun en beklagende telefon fra Posten.

— Det er bare å beklage. Slikt skal virkelig ikke skje. Det har vært en grov svikt i våre rutiner, sier Rossen.

— Hva slags svikt?

— Posten vet selv ikke hva som er gått galt med rutinene, men trolig er tabben begått på omfordelingsavdelingen, der posten sorteres på postnummer.

— Kan folk ikke føle seg trygge på posten?

— Såfremt brev er adressert med riktig adresse skal post komme frem. Vi kan bare beklage når tabber som dette skjer, sier Rossen.

PRIVAT POSTBUD: Gjennom to år har Posten omadressert Marianne Birkelands (t.v) post til navnesøsteren Marianne Birkeland. I går møttes de for første gang, og Marianne (t.v) fikk en bunke savnet og usavnet post.<br/>Foto: BJØRN ERIK LARSEN