Fra 1. januar 2008 skal bydelene igjen få hvert sitt bydelsstyre, slik de hadde frem til ordningen ble avviklet i 2003. Bydelsreformen ble vedtatt av et stort flertall i bystyret i desember, men politikerne vil ikke godta regningen fra bystyredirektør Roar Kristiansen.

Han mener at hvert av de åtte bydelsstyrene trenger to årsverk til administrasjon. Det utgjør en kostnad på åtte millioner kroner årlig. De totale driftsutgiftene er anslått til 16,8 millioner kroner. På toppen av det mener bystyredirektøren at det er behov for å styrke Bystyrets kontor sentralt, og anslår denne utgiften til mellom 1,5 og 2,5 millioner.

Skeptiske politikere

I dag skal Det utvidede forretningsutvalg bli orientert om forslaget. Gruppelederne BT har snakket med reagerer på kostnadene.

— Det virker utrolig mye. Jeg kan ikke skjønne at det er nødvendig med to fulle stillinger per styre. Vi må kunne finne en rimeligere løsning som er like bra, sier Hilde Onarheim (H).

Hun får støtte av Liv Røssland (Frp).

— Det var ikke sånn vi hadde sett for oss utgiftene. Dette trenger vi å gjennomgå nøye. Vi ønsker et nærdemokrati som er synlig, men ikke et svært politisk apparat, sier hun.

Terje Ohnstad (Ap) er også skeptisk til kostnadene.

— Vi har ikke ment at bemanningen skal styrkes så kraftig. Folk i bydelene skal kunne ha noen å henvende seg til, men vi må se på hvordan dette kan organiseres, sier Ohnstad.

Bydelene må ha felles stab

Byrådet har foreslått en administrasjon der to bydeler deler på et kontor. Kristiansen mener det bryter med intensjonen med hele bydelsreformen.

— Hvis det skal være en reell reform, må kontorene ligge i bydelene. Det blir vanskelig hvis bydelsstyret i Arna skal ha sin administrasjon i Åsane. Da kan vi like gjerne ha en felles stab for alle, sier han.

Kristiansen mener at opplegget han har skissert er en minimumsbemanning for å oppfylle reformens intensjoner.

— Jeg synes ikke dette er en stor administrasjon. Det er langt færre enn vi hadde i den forrige bydelsordningen. Våre erfaringer viser at en ansatt per komité blir for lite. De ekstra lønnskostnadene utgjør uansett bare fire millioner kroner i differanse, påpeker han.

«Supperåd»

— Dette blir åtte supperåd, var Frank W. Hansen (Pensjonistpartiet) sin dom da bystyret vedtok den nye bydelsreformen.

Flertallet sørget nemlig også for å vingestekke bydelsstyrene i forhold til byrådets innstilling. Derfor ble styrene fratatt beslutningsmyndighet over kultur- og fritidssentre, park- og grøntanlegg, lekeplasser og balløkker.

Dermed gjenstår en tynn liste over saker der bydelsstyrene får bestemme selv. Deriblant lokalt kulturarbeid for barn og ungdom, fordeling av midler til samarbeidsprosjekter og frivillige lag, behandling av klager i mindre byggesaker og å gi kommunale veier navn.