De såkalt irregulære innvandrerne har ingen rettigheter i Norge i dag. Hittil er det forsket svært lite på denne gruppen, men mandag presenterte Utlendingsdirektoratet (UDI) resultatene fra to forskningsprosjekter. De skal bidra til å utvikle metoder som kan gi bedre kunnskap om dem som oppholder seg illegalt i landet.

Det er forskningsinstituttet Fafo og Statistisk sentralbyrå (SSB) som har gjennomført prosjektene.

Forsker Li Chun Zhang ved SSB la fram en statistisk metode der den mest sannsynlige modellen anslo antallet ulovlige innvandrere til 18.200 per 1. januar 2006. Men han understreket at tallene kan variere fra cirka 10.500 til nærmere 32.000.

– Tallene er veldig usikre, basert på teoretiske beregninger. Hva som er det nøyaktige tallet er det veldig vanskelig å si noe om. Vi kan ikke gå ut og telle, sa Zhang.

Vil studere

Statssekretær Libe Rieber-Mohn (Ap) i Arbeids— og inkluderingsdepartementet understreker at omfanget av illegal innvandring er mye mindre i Norge enn i mange andre land, men hun vil studere rapportene nøye blant annet for å avgjøre hvilke velferdsordninger som bør være tilgjengelige for illegale innvandrere.

– Det er veldig vanskelig å oppholde seg over tid i et land uten rettigheter. For barn er det ekstremt vanskelig. De fratas mulighet for en god oppvekst. Det må vi ta på alvor, sier Rieber-Mohn til NTB.

Tallmaterialet er basert på befolkningsdata, registrering av innvandrere med midlertidig tillatelse (asylsøkere), skolebarn, sykehuspasienter, arbeidsgivere, politi, humanitære organisasjoner, etc.

Nei til svart arbeid

For å begrense den ulovlige innvandringen mente Rieber-Mohn det er viktig at mulighetene for svart arbeid blir færrest mulig og at det organiseres et effektivt samspill mellom utlendingsmyndigheter og politiet for å sikre retur til asylsøkeres hjemland, hvis de får avslag på søknaden.

Daglig leder Jon Pedersen ved Fafos internasjonale avdeling sa det har vært svært vanskelig å få intervjuet et utvalg av ulovlige innvandrere.

– De er veldig usikre og har ikke noe forhold til norske myndigheter. Vi blir oppfattet som representanter for det norske samfunnet. Vi på vår side har et veldig uavklart forhold til denne gruppen, sa Pedersen.

Generelt er de uvillige til å avsløre om de kjenner andre i samme situasjon, og de er svært engstelige for å bli identifisert.

Han fortalte at ett av intervjuobjektene var født og oppvokst illegalt i Norge. Barn som er ulovlige innvandrere i Norge har de samme rettighetene som andre barn til helse og utdanning. Men det kan synes som foreldre noen ganger er for redde til å kreve disse rettighetene på vegne av barna sine.

20-25 kroner timen

På det svarte arbeidsmarkedet er det en helt ekstrem situasjon for personer uten identitetspapirer. Et av intervjuobjektene fortalte at hun kunne jobbe for 20-25 kroner timen, og da jobben var gjort, sa arbeidsgiveren at klær og mat ville bli trukket fra i lønnen, så han skyldte henne ingenting.

– Det finnes eksempler på at nordmenn drar nytte av deres ekstremt sårbare situasjon og utnytter dem grovt, sa Pedersen.

I USA er det anslått at det per 1. januar 2006 oppholdt seg 11,5 millioner ulovlige innvandre, I EU 4,5 millioner. Spania og Italia hadde rundt 800.000 hver. Omfanget minker jo lenger nord man kommer. I Sverige er det beregnet at det bor cirka 31.000 irregulære innvandrere.