— Mine klienter har vært utsatt for brutal og meningsløs voldsbruk. For den ene fikk møtet med dørvakten dramatiske konsekvenser. Livet hans er ikke det samme, sier Einar Drægebø. Han vurderer nå om det er grunnlag for å saksøke den aktuelle dørvaktens arbeidsgiver, utestedet Exodus.

— Jeg har bedt om en redegjørelse fra ledelsen ved utestedet. Blant annet ønsker jeg å vite hvilke tiltak de iverksatte etter den første voldsepisoden. Hvorfor fikk dørvakten fortsette i jobben? spør Drægebø.

Håndjern

Ifølge dommen var den da 18 år gamle ungdommen på Exodus sammen med venner natt til 16. desember for to år siden. Da han skulle forlate utestedet oppstod det en krangel i garderoben. 18-åringen hadde mistet garderobelappen, og fikk ikke ut jakken sin.

Ifølge dørvakten oppførte gjesten seg så aggressivt at det var nødvendig å bruke fysisk makt. Vakten mener han ikke handlet spesielt brutalt. 18-åringen har en helt annen versjon av hendelsesforløpet, ifølge dommen.

— Min klient ble påsatt håndjern og ført ut på bakrommet. Her ble han plassert på en krakk og slått med knyttet neve i ansiktet, sier Drægebø. Slaget var så hardt at ungdommen pådro seg bruddskader i venstre øyegulv. Selve øyemuskelen ble klemt inn, og 18-åringen måtte legges og opereres ved Haukeland sykehus. Det var lenge usikkert om han vil miste synet.

- Henleggelsen uriktig

18-åringens familie anmeldte forholdet til politiet. Både dørvakten og flere vitner ble avhørt. På tross av de svært alvorlige skadene valgte politiet den 13. juli 2001 å henlegge saken etter bevisets stilling.

— Den avgjørelsen var åpenbart uriktig, mener Drægebø. I klagen til Statsadvokatene i Hordaland gikk Drægebø punktvis gjennom bevisene politiet hadde samlet inn.

«Det er uriktig når det ikke fremmes straffesak for en adferd som i et rettssamfunn er uakseptabel», mente Drægebø. Statsadvokat Randi Gabrielsen var helt enig. Den 11. september 2001 tiltalte hun dørvakten for legemsbeskadigelse.

Da saken kom opp for Bergen tingrett i år hadde dørvakten vært involvert i nok en voldsepisode Den 2. desember i fjor angrep han enda en gjest ved utestedet. Dørvakten slo vedkommende hardt i ansiktet og tok kvelertak på ham.

Foranledning? Gjesten hadde beveget seg bak bardisken.

Dørvakten fikk fortsette

Bergen tingrett viste ingen nåde. Dørvakten ble dømt til et halvt års fengsel, hvorav fire måneder ble gjort ubetinget. Retten fratok også mannen retten til å være dørvakt i fem år. Dommen er nå rettskraftig og beordret fullbyrdet. Einar Drægebø er imidlertid ikke ferdig med saken. Han ønsker at utestedet skal stilles til ansvar.

I brevet til ledelsen krever han svar på en rekke spørsmål i tilknytning til vaktvolden:

  • Hvorfor fikk dørvakten fortsette i jobben selv om han var tiltalt i to alvorlige voldssaker?
  • Hvorfor bruker dørvaktene håndjern? Den 18 år gamle gutten hadde røde merker på håndleddene etter å ha blitt lagt i jern på utestedet.
  • Hvorfor ransaket dørvakten 18-åringen? Hvorfor tok han kopi av ungdommens bankkort?Drægebø betegner dette som «ulovlig selvtekt».

- Må slå hardt ned på slikt

— Det kan virke som arbeidsgiver har tillatt kritikkverdige rutiner. Vanlige politimenn ville for eksempel aldri brukt håndjern på så brutalt vis. Det har de ikke anledning til, sier Drægebø. Ifølge Drægebø har den 18 år gamle gutten i to år slitt med ettervirkninger av voldsbruken. Han tør fortsatt ikke oppsøke diskoteker og utesteder slik jevnaldrende gjerne gjør.

— Dette har vært en ekstrem påvirkning for min klient. Saken har definitivt innskrenket hans livsutfoldelse. Drægebø, som tidligere var politimester i Hordaland politidistrikt, mener det er nødvendig at det slå hardt ned på voldsbruk fra dørvakter.

— Det er svært alvorlig at personer, hvis oppgave er å ta vare på ungdommer på byen, begår slike lovbrudd.

— Synes du politiet generelt tar for lett på slike saker?

— Det tror jeg ikke på generelt grunnlag, men etterforskingen bør oftere rettes mot utestedets rutiner, kontroll og ansvar for vaktenes opptreden. Voldsepisoder blir for ofte bare etterforsket for å klargjøre situasjonen mellom voldsutøver og offer.

— Dessuten er det uheldig, og ofte veldig belastende for offeret at etterforsking og særlig påtalebehandling tar lang tid i denne type saker, mener Drægebø.

- En av våre aller beste menn

— Denne saken er svært belastende for den aktuelle dørvakten. Han er definitivt en ressursperson, en av våre aller beste menn.

Det sier Terje Kristiansen, daglig leder ved Exodus. Han utelukker ikke at vakten kan jobbe ved utestedet etter at endt soning.

ý Dørvakt kan han ikke være, det har jo dommerne satt en stopper for, men vi kan kanskje finne en annen jobb til ham.

— Fungerer han som dørvakt nå?

— Nei, det går ikke. Politiet sjekker oss hele tiden. Det hadde blitt bråk om de hadde sett ham i døren. Etter at dommen kom har han kun jobbet som servitør.

— Hvordan ser du som daglig leder på at en av dine vakter blir dømt for vold?

— Jeg ønsker ikke å kommentere saken, men kan si såpass at dommen er helt gal.

— Hvorfor tok dere ikke dørvakten ut av tjeneste da dere ble kjent med at han var tiltalt for legemsbeskadigelse?

— Vi trodde aldri han skulle bli dømt.

— Har dere noen betenkeligheter med bruk av håndjern?

— Nei, håndjern brukes bare unntaksvis. Dette er et av vaktenes arbeidsverktøy, og bruken er klarert med politiet.

— Advokat Einar Drægebø kritiserer dere for å ta kopier av gjestenes legitimasjonspapirer.

— Jeg har lest brevet hans, og skal gi ham et skikkelig svar. Inntil videre vil jeg ikke kommentere dette i media.

— Er det aktuelt å tilby fornærmede i saken erstatning?

— Det er et spørsmål som må rettes til vårt forsikringsselskap.