Klokken 05.30: Telefonvekkingen hadde vært unødvendig — men for sikkerhets skyld .... Det går ikke upåtalt hen å komme for sent til Morgenprosesjonen. Været! Hvordan er været? Mja. Sannsynligvis morgentåke det som henger nedover Løvstakken. Men etter hvert ser det ut som noen røkskyer?

Klokken 06.15: Ut med lang sløyfe, 17. mai-komiteens 10-årsmedalje, blanket floss, flagg, smil og en viss lampefeber. Det er rart med det - en lang dag og et stort arrangement forestår. Men det vil helst gå bra. Og vi har mange gode hjelpere, fra veikontor og parkvesen til ikke minst brannvesenet og politiet.

Klokken 06.30: Fremme på Bradbenken der SAS-hotellet, som tradisjonen er blitt, serverer 17. mai-komitéen og musikkorpsene nytrukket kaffe og nystekte skillingsboller. Røken var ikke skyer - og den velter fortsatt opp fra Claus Ockenssmauet.

Klokken 06.50: Vi har allerede sunget «Ja, vi elsker» to ganger før marsjen fra Bradbenken til Mariakirken der russ og andre bergensere venter. Formann Arild har vært oppe siden 5, er ny i vervet og sikkert litt nervøs, men hilser de morgenfriske og trofaste tilskuere på godt 17. maivis og utbringer et «Leve for Dagen». Som betyr «Ja, vi elsker» igjen, denne gang med publikumskor. Klokken er blitt 7 og salutten fra Skansen kommer når den skal, og endelig synger vi Bergenssangen i det vi begynner på marsjen innover Øvregaten. Med Byflagget, ikke det norske, først. Det kan komitéen bruke etter en formannskapsbestemmelse visstnok i 1930-årene.

Selv om det i dag henger en sur og sørgelig lukt av brann over Torgallmenningen, er det en egen opplevelse å gå i 17. mai-prosesjon gjennom en by som er nyvasket og holder på å våkne. Hilse på de små klyngene med folk som står de vanlige stedene og på de fem-seks glade bergensere som dukker opp hvert år flere steder underveis i Morgenprosesjonen. I år har de klikkerter med seg - flott!

Christie-støtten og John Lunds minneplakett blir behørig bekranset av komitéen. Det er visst tradisjon at ingen hører de ordene som følger med.

Klokken 08.03: Teknikerformannen og russepresidenten har holdt sine taler for dagen og fremtiden. Vi synger «Ja, vi elsker» for femte gang. Og Bergenssangen for tredje.

Nå er det tid for komitémedlemmene å spre seg. Noen blir med på kransenedleggelsen ved Christian Michelsen-statuen og på Nonneseter, noen tar med seg kranser for å legge dem ved andre statuer, minnesmerker og graver. En del går til komiteens frokost, i år på Terminus mot normalt Hotel Norge, noen skal hente flaggtogskolonner på sentrumsskolene - og mange skal sørge for at de rette kolonner kommer de rette steder både på Festplassen og Torgallmenningen. Det er en oppgave jeg aldri har misunt mine komitékolleger. Men Skjalg er en kløpper på Festplassen.

Jeg går hjem for å skifte sko.

Klokken 10.25: Hvor er formannen?! Det er jo straks avmarsj for Hovedprosesjonen! Alt virker som vanlig kaotisk - men det retter seg i marsjen. Bokstavelig talt. Som vanlig møtes Hovedprosesjonen og Flaggtoget et sted ved teateret, som vanlig mønstrer vi i komitéen Flaggtoget - hvor er barna? Skal si 4. klassingene ser voksne ut i år ... Den mangeårige feide mellom komiteen som mener Flaggtoget er for barn, og foreldre som mener de må gå med for å passe på.

Klokken 11.40: Vi kan sette oss på Vikingskipet. Det er godt. Nå venter vi på talerne, sangene. Men et par komitémedlemmer må ordne med kapproingen på Vågen og Studentersangforeningens konsert i Tinghuset. Vi synes vi har fortjent komiteens halvoffentlige lunsj. Før vi igjen fordeler oss. Til familieunderholdning, leker for barn, bygdelagstime, kirkekonsert, vertskap på skipet, premieutdeling og til slutt fakkeltoget.

Nok en bergensk «søttendes» er avsluttet. Vi takker våre forskjellige guder for været, de forskjellige vesener og frivillige for hjelpen og hverandre for i dag.

I januar begynner puslespillet for 2003.

MORGENFRISKE: Med spenstig gange vandrer 17. mai-komiteen i Morgenprosesjonen gjennom en by i ferd med å våkne.
FOTO: JAN M. LILLEBØ