Hun er i barnevernets varetekt, og har bodd på sykehuset siden hun var tolv år.
Reaksjonene var sterke da Bergens Tidende omtalte saken i desember i fjor. Både fylkesordfører Gisle Handeland og leder av Stortingets sosialkomité, John Alvheim, var rystet over at et barn hadde vokst opp på en akuttpost, der ingen skal være innlagt i mer enn to måneder.
Da var jenten 16 år, og hadde bodd på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling på Haukeland Sykehus i fire år. Nå er hun fylt 17. Bortsett fra en rekke møter i de forskjellige involverte instansene, har det ikke skjedd noe som helst det siste året.
Jenten, som lider av schizofreni, trenger oppfølging og støtte hele døgnet. Hun blir lett skremt, og må trøstes og oppmuntres, akkurat som et lite barn. Ofte blir hun så syk at hun må medisineres, men iblant går hun både på kino og i shoppingsentre som andre ungdommer.
Men på akuttposten er dagligliv-treningen begrenset. De eneste jevnaldrende hun treffer, er psykotiske og suicidale. For hvert år som går, blir verden utenfor sykehuset mer fremmed og skremmende.
Skadelig
Alle fagfolk og hjelpeinstanser er enige om at det er skadelig for jenten å vokse opp på en sykehuspost med skiftende personale, og en strøm av svært syke pasienter som skrives inn og ut. Det offentlige har overtatt ansvaret for henne, men makter ikke å gi henne et egnet bo- og omsorgstilbud. I fem år har barnevernet i jentens bydel, samt psykiatritjenesten og barnevernstjenesten på fylkeskommunalt nivå, diskutert hva de skal gjøre med henne. Hun er for syk til å være i foster- eller barnehjem, og Hordaland fylkeskommune har ikke noe langtidstilbud for unge psykiatriske pasienter.
Faller gjennom i systemet
For andre ungdommer, med samme diagnose og samme sykdomssituasjon, har man klart å lage individuelle døgnkontinuerlige bo- og behandlingstilbud. I disse tilfellene har foreldrene stått på for å få etablert tverrfaglige opplegg rundt barna sine. Det bekrefter overlege på ungdomsposten på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling på Haukeland Sykehus, Carmen Escobar. – Jeg ønsker ikke å kritisere det lokale barnevernet. De gjør så godt de kan. Og jeg vil presisere at alle ansatte på avdelingen tar seg godt av jenten, og prøver å være den familien som hun mangler. Men hun skulle ikke vært her. Dette er en akuttpost, med bare seks sengeplasser som skal dekke hele Hordaland. Det vil ta flere år før fylket får bygget ut en psykiatrisk langtidspost for ungdom. Spørsmålet mitt er hva Hordaland fylkeskommune har tenkt å gjøre med pasienter som den 17-årige jenten i mellomtiden, sier Carmen Escobar.
Til Valen?
I august blir jenten myndig. Det store spørsmålet er hva som da skal skje med henne.
Formelt blir hun da en sak for voksenpsykiatrien. Hun er søkt inn på Valen Sjukehus i Kvinnherad, men der har man i utgangspunktet ikke noe tilbud som passer for henne. På «ungdomsavdelingen» der er det hovedsakelig menn mellom 25 og 45 år.
Ved overflytting dit blir det også vanskeligere for jenten å holde kontakt med sine foreldre. De er dypt fortvilet over det som skjer. Helt spesielle forhold gjør at de ikke er i stand til å ta seg av datteren, eller tale hennes sak.
